Dommen ble avsagt i Bergen tingrett i februar. (Foto: Scanpix)

Henger ut dommere og aktor etter hat-dom

Etter at en 71 år gammel kvinne ble dømt til fengsel for hatefulle ytringer, har aktørene opplevd kraftig negativt personfokus i kommentarfelt.

Kjetil Kolsrud

2019-03-11T05:03:00Z

Oppdatert: 2019-03-11T09:03:24.762Z

Det er gått halvannet år siden Justisdepartementet fikk overlevert en rapport om et økende antall trusselsituasjoner mot norske dommere. Sist uke ble problemstillingen aktualisert på nytt, da det innvandringskritiske nettstedet Resett publiserte en rekke artikler om en nylig avsagt straffedom fra Bergen tingrett. I artiklene gjøres det et poeng av å identifisere aktørene i saken.

Fenomenet ble i helgen omtalt på nettstedet antirasistisk.no.

Straffedommen gjaldt en 71 år gammel kvinne som i et kommentarfelt skrev «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk», henvendt til debattanten Sumaya Jirde Ali.

Navngir ektemannen

Hovedstemningen i Resetts kommentarfelt virker å være at den aktuelle ytringen ikke burde være straffbar, og i en av artiklene oppfordres det offentliggjøring av navnet på alle påtalejurister som tar ut slike tiltaler, «med de negative konsekvensene dette måtte få på det sosiale plan for politijuristene og deres pårørende».

Siden har nettstedet gjentatte ganger navngitt påtaleansvarlig, dommerfullmektigen og meddommerne i saken. Det er i kommentarfeltene også blitt fokusert på dommerfullmektigens ektemann.

Sentrale domstolsaktører etterlyser nå fortgang i arbeidet med å følge opp sikkerhetsrapporten som ble laget i 2017.

– Dommere må jo finne seg i at avgjørelser blir diskutert og kritisert, men dette personfokuset, og ikke minst at man også drar inn familien, er åpenbart et potensielt sikkerhetsproblem, sier leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larsen.

Han understreker at oppfordringer til represalier mot dommere er straffbart, men mener dette ikke er det mest sentrale poenget.

– Problemet er at man i regelverket ser på dommerne som vanlige statsansatte. Dommere er den tredje statsmakt, og om dommere trues så er det et angrep på statsmakten som sådan. Derfor burde både den rettslige og den fysiske sikringen av dommernes integritet settes i et hurtigspor, sier Storhaug Larssen.

DA skuffet

Direktør for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, sier at DA er skuffet over den manglende politiske interessen for Bergsjø-rapporten, som ble bestilt i kjølvannet av at en dommer på Hamar fikk huset sitt påtent.

– Den saken avslørte at norske dommere ikke har den erstatningsrettslige beskyttelse som er nødvendig etter slike anslag mot den dømmende virksomhet. For å bøte på dette tok DA saken opp politisk, uten å få gjennomslag for en utredning av en særordning for dommere og ansatte i domstolene. DA besluttet da å engasjere høyesterettsdommer Bergsjø, som utarbeidet et fiks ferdig lovutkast med kommentarer. Dette ble oversendt Justisdepartementet, hvor det sannsynligvis ligger gjemt i en dyp skuff. DA mener en slik ordning er nødvendig for å sikre domstolenes og dommernes uavhengighet. Dommerne må vite at dersom de utsettes for fare, så får de den nødvendige beskyttelse. Og dersom anslag faktisk gjennomføres, blir de og deres familie holdt skadesløs, sier Urke, som vil ta saken med inn i det pågående arbeidet til Domstolkommisjonen.

Advokat Jon Wessel-Aas omtalte saken på Facebook lørdag:

Leder for politijuristene, Are Frykholm, mener arbeidsgiver har et stort ansvar for å sikre medarbeidernes arbeidsmiljø i tilknytning til slike saker.

– Dette synes som et nytt fenomen, som er i ferd med å komme. Som påtaleansvarlig må man tåle å stå frem, innenfor gitte grenser. Men hvis dette blir mer vanlig og dagligdags, så bør vi se på om det regelverket vi har er tilstrekkelig til verne aktørene, sier Frykholm.