Regjeringen foreslo tirsdag å bruke omkring 50 millioner kroner neste år på å splitte opp seks domstoler og ansatte fem nye sorenskrivere. Regjeringspartiene skal nå i forhandlinger med støttepartiet SV for å få flertall for det reviderte budsjettet.
Justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland (SV) sier han tror mange vil være lettet over det som ble foreslått.
– Det er lite elegant å behandle domstolsstruktur i et revidert budsjett. Jeg mener det er et paradoks at da regjeringen Solberg gjennomførte reformen, så var det en samlet opposisjon som kritiserte den for å ha en dårlig prosess. Og så legger man nå opp til noe som ikke akkurat er noe skolebokeksempel på en prosess. Når det er sagt, så er jo da også dette noe regjeringen anerkjenner, ved at den foreslår å lovfeste domstolsstrukturen. Da sikrer man i hvert fall en god prosess i fremtiden, sier Unneland.
– Ikke en full reversering
Sorenskriverne i de seks berørte tingrettene har reagert entydig negativt på forslagene, men SV har, i hvert fall foreløpig, ingen trøstende lovnader å gi dem.
– Generelt at jeg er glad for at regjeringen har lyttet til mye av den kritikken som kom da den varslet full reversering av domstolsreformen. Det vi står overfor nå er ikke en full reversering, men en liten justering. Jeg tror det er mange som trekker et lettelsens sukk over at det ikke er foreslått større endringer enn det som nå ligger på bordet.
De seks domstolene som splittes opp er Vestre Innlandet, Hordaland, Møre og Romsdal, Telemark, Buskerud og Ringerike, Asker og Bærum tingrett.
Kan være behov
– Nå kan veldig mange ansatte i domstolen få stabilitet, og se fremover. Samtidig skjønner jeg at for de som er berørt, så skaper dette usikkerhet. Det som har vært viktig for SV, er at rettssikkerheten ikke skal svekkes, at fagmiljøene skal bevares, og at vi nå skal sikre en struktur som kan stå seg over tid. Den usikkerheten de som jobber i domstolene har følt på i tre år, har ikke vært en rettsstat verdig.
– Ut fra det du sier, så høres det ikke ut som om dette er noe SV tenker å bruke politisk valuta på å forhandle bort?
– Det er dine ord. Vi må nå gå grundig inn i dette, for å vurdere om dette er klokt eller lite hensiktsmessig. Det jeg kan si, er at SV ikke ville gjort det på den måten som regjeringen nå legger opp til. Hele behandlingen av struktur har fra første stund vært en dårlig prosess. Nå er det to år siden vi hadde høring i denne saken, og jeg har stor forståelse for at mange føler at det de svarte på den gangen, er noe annet enn det som ligger på bordet i dag.
– Hva ville du gjort om du hadde all makt og bestemte selv da?
– Det kommer an på. Det er klart det kan være behov for justeringer i en domstolsstruktur. Det som har vært viktig for SV, har vært å styrke domstolene. Og så skjønner jeg at det for mange er viktig hvilket skilt som henger på bygget. Jeg fryktet at regjeringen kom til å gå for en full reversering, men her kommer det forslag om en liten justering, som de dessuten finansierer i budsjettet. Men vi må se nøye på dette for å kunne ta stilling, sier Unneland.
Ville heller brukt pengene på annet
At kostnadene ved den foreslåtte reverseringen, anslagsvis 50 millioner kroner neste år, er finansiert gjennom budsjettjusteringen, bekreftes av direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.
– Etter DAs vurderinger vil de foreslåtte økte bevilgningene dekke merutgiftene som regjeringens forslag innebærer for domstolsbudsjettet. DA har over lengre tid påpekt behovet for en generell økning av domstolbudsjettet, og det ville være en mye bedre anvendelse enn å bruke midler på reversering, skriver Urke i en melding til Rett24.
