Tirsdag holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite høring om riksrevisjonens rapport om effektiviteten i domstolene.

I rapporten kom riksrevisjonen blant annet med kraftig kritikk av domstolenes manglende overholdelse av lovpålagte frister.

Under høringen i Stortinget sa DA-direktør Sven Marius Urke at han vil advare Stortinget mot å tro at mer penger til domstolene vil kunne løse problemet, selv om domstolene står foran store utgifter til vedlikeholdsetterslep og teknisk utstyr.

– Men vi ser ingen grunn til – på toppen av dette – å pøse inn store beløp for å opprettholde en rekke ineffektive domstoler, og en struktur som hindrer en rasjonell ressursutnyttelse, sa Urke, og pekte på konklusjonene fra Domstolkommisjonen, som han selv er med i.

– Vi må sørge for en ordning som kan stå seg på lang sikt. Vi har løsningen for hvordan vi kan skape en bred politisk enighet om dette. Det er ved å skille mellom rettskretser og rettssteder. For oss som har ansvaret for driften av domstolene, er det helt sentralt å etablere færre og større driftsenheter – eller rettskretser som vi sier på fagspråket. Vi kan leve med at det innenfor hver rettskrets er flere rettssteder. Med dette opprettholder vi et desentralisert domstoltilbud samtidig som vi etablerer en rasjonell driftsenhet. Dette vil være en struktur som vil kunne løse det alvorlige rettssikkerhetsproblemet som riksrevisjonen så klart og entydig har satt lyset på, sa Urke.

Overkapasitet

Tidligere høyesterettsdommer Bård Tønder, som er styreleder for Domstoladministrasjonen, fortalte komitéen at mange av de minste domstolene har overkapasitet.

– Oppsummert kan man si det slik at de mindre tingrettene ofte er ineffektive fordi de rett og slett ikke har nok saker i forhold til den bemanningen de har. Her vil jeg understreke at dette ikke betyr at de som er arbeider i små domstoler er mindre pliktoppfyllende enn sine kollegaer i større domstoler. Det er systemet det er noe galt med, det foreligger en strukturell ineffektivitet, sa Tønder.

Han fikk følge av dommerforeningens leder, lagdommer Wiggo Storhaug-Larssen.

– Vårt syn har vært at en domstol bør ha 8-10 årsverk for å kunne være effektiv, sa Storhaug-Larssen.

Leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm, oppfordret Stortinget til å se effektiviseringen i sammenheng med resten av straffesakspleien, mens Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith påpekte behovet for ikke å la et ønske om effektivisering gå ut over kvaliteten rettspleien.

Se video fra høringen her