Mandag omtalte Rett24 fersk statistikk fra lagmannsrettene. Den viser at antall seksårssaker som nektes fremmet til ankebehandling, er høyere enn tidligere antatt. Første halvår i år ble over halvparten av disse saken nektet fremmet.

Frem til lovendringen for halvannet år siden, hadde disse sakene automatisk ankerett, men lovgiver ønsket å redusere omfanget av rene repriser fra tingrettsbehandlingen.

Advokatforeningen har reagert sterkt på tallene, og mener vi er i ferd med å bevege oss bort fra intensjonen bak to-instansreformen.

Les: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H), er ikke enig.

– Betryggende behandling

– Vi har en rettssikker og betryggende to-instansbehandling av norske straffesaker. Det er ikke fornuftig å bruke tid på å gjennomføre ankeforhandlinger i saker hvor det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten. Etter mitt syn var det både riktig og klokt å utvide ankesilingsordningen. Når det er sagt, så er ingenting hugget i stein. Det kan være naturlig å evaluere ordningen på sikt, sier Hiim.

Aps justispolitiske talsperson Lene Vågslid uttalte tirsdag at en evaluering, etter hennes syn, er helt nødvendig. Ap stemte mot forslaget da det ble behandlet i 2019. Ap støttet riktig nok tanken om å stramme inn silingsadgangen, men ville legge terskelen høyere enn regjeringspartiene. Opposisjonen ville at seksårssaker der det var idømt eller påstått tre års fengsel eller mer, fortsatt skulle ha automatisk ankerett.

Les:– Det er helt nødvendig å evaluere silingsordningen

Hiim fastholder at terskelen for å nekte anke i seksårssaker fortsatt ligger høyt.

Kan være høyere

– Kriteriet for nektelse er at retten enstemmig finner det «klart» at anken ikke vil føre frem. Som Høyesterett har uttalt, er dette et meget strengt vilkår. Det er også en stor spennvidde blant seksårssakene, og strafferammen tar ikke nødvendigvis hensyn til sakens kompleksitet, idømt straff, tingrettens begrunnelse eller sakens bevisbilde. Lagmannsretten skal foreta en reell overprøving av tingrettens dom ved en forenklet skriftlig behandling. Dersom det ikke er forsvarlig å behandle anken skriftlig, skal den fremmes til ankeforhandling, påpeker Hiim.

NRK kunne torsdag opplyse at det reelle antall silinger antagelig ligger enda høyere enn det tallene fra lagmannsrettene sier. Dette fordi statistikken ikke teller med saker som bare delvis nektes fremmet. I noen tilfeller vil man for eksempel nekte skyldanke, og kun fremme straffutmålingen.

Både Riksadvokatembetet og statsadvokatene støttet lovendringen da den i sin tid var på høring. Riksadvokaten pekte i høringen blant annet på hensynet til fornærmede, som ved en siling slipper å møte i retten nok en gang:

«En har merket seg at også alle statsadvokatembetene er positive til forslaget, og at flere av dem underbygger sitt synspunkt med egne erfaringer om ressurskrevende ankeforhandlinger i saker hvor det på forhånd nærmest er klart at resultatet vil bli det samme som i tingretten. Også hensynet til fornærmede tilsier at det bør være mulig å sile anker som ikke kan føre frem, selv om en fornuftig gjenbruk av forklaringer avgitt i tingretten (§ 10-9) vil dempe belastningen ved en ankebehandling.

Riksadvokaten ønsker i dag ikke å kommentere statistikken fra lagmannsrettene.

– Dette blir behandlet i Høyesterett i september, og vi ønsker ikke å forhåndsprosedere den saken, opplyser Riksadvokatembetet.

– Domstolenes banehalvdel

Saken Riksadvokaten sikter til, gjelder en ankesiling Høyesterett for to uker slapp inn til behandling i avdeling. Forholdet gjelder en voldtektsdom fra Asker og Bærum tingrett.

– Jeg synes det er positivt at saken får en rask avklaring i Høyesterett, for jeg synes ikke at dette er noe som skal henge i luften. Det kan være greit å få føringene så fort som mulig så lagmannsrettene vet hvor de skal legge listen. Jeg sier ikke at domstolene har gjort alt rett, men lovgiver har sagt at det skal være en høy terskel, og da er dette et spørsmål som ligger på domstolenes banehalvdel, sa Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, til Rett24 tirsdag.