Mandag kunne Rett24 legge frem tall som viser at silingsgraden i seksårssakene er høyere enn tidligere antatt. I første halvår ble drøyt halvparten av alle ankene i denne typen saker nektet fremmet.

Les: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall

Bakgrunnen er lovendringen fra 2019, som fjernet den automatiske ankeretten i seksårssaker fra og med nyttår 2020. Lovendringen ble vedtatt med flertall fra regjeringspartiene, mot stemmene fra blant annet Arbeiderpartiet.

Ap ønsket også å øke silingsgraden, men ikke like kraftig som de borgerlige partiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ønsket alternativ

– Vi støttet ikke regjeringens forslag til endringer i straffeprosessloven om ankesiling av seksårs sakene, vi mente de gikk for langt. Vi påpekte under behandlingen at man gjennom et slik forslag fjernet seg fra FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), der artikkel 14 (5) krever at enhver som domfelles, skal ha adgang til å få overprøve fellelsen i minst én instans, sier Vågslid.

De rødgrønne partiene ønsket i stedet å vedta et forslag fra mindretallet i straffeprosesslovutvalget. Dette gikk ut på å fjerne den automatiske ankeretten i seksårssaker der det var påstått eller idømt fengsel i tre år eller mindre.

En slik regel ville for eksempel medført at det ikke ville vært automatisk ankerett for Laila Bertheussen, som i januar ble dømt til ett år og åtte måneder. Saken hadde strafferamme på 10 år. Skyldanken ble i denne saken nektet av Borgarting lagmannsrett i juni, mens straffutmålingen ble fremmet.

Evaluering

Lene Vågslid vil ikke binde seg til et ønske om å reversere reformen.

– Først og fremst mener jeg det er helt nødvendig å evaluere ordningen. Og jeg synes Høyre bør spørre seg om de synes at dette svarer godt til det som var intensjonen, om at terskelen skulle være høy.

– Hva om det rett og slett er slik at halvparten av sakene er helt opplagte da?

– Det er vanskelig å vite noe om innholdet i disse sakene, men vi var jo mot lovendringen av en grunn. Vi mener at toinstansreformen var viktig, og at det forslaget som kom fra mindretallet var et mer fornuftig forslag.

– Ønsket å øke silingen

Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, er tydelig på at færre seksårssaker i lagmannsretten var hele intensjonen bak forslaget.

– Vi ønsket å øke silingen. Det var for mange saker som gikk gjennom og skapte kø i systemet. Og køer er også en rettssikkerhetstrussel. Da kan ikke systemet fylles opp av saker som åpenbart ikke kan føre fram. Nå må det være opp til Høyesterett å bestemme hvordan reglene skal tolkes, og legge listen på et forsvarlig sted, sier Frølich. Han er glad for at Høyesterett nå har sluppet inn en silingssak til behandling i avdeling.

Den aktuelle saken er berammet allerede i slutten av september.

– Jeg synes det er positivt at saken får en rask avklaring i Høyesterett, for jeg synes ikke at dette er noe som skal henge i luften. Det kan være greit å få føringene så fort som mulig så lagmannsrettene vet hvor de skal legge listen. Jeg sier ikke at domstolene har gjort alt rett, men lovgiver har sagt at det skal være en høy terskel, og da er dette et spørsmål som ligger på domstolenes banehalvdel.

– Hva tenker du om en eventuell evaluering?

– Over tid, nå vi får oversikt, så må vi ta en fornyet vurdering av om vi har havnet på et silingsnivå som er forsvarlig. Og da må jeg for min del være klar på at vi ønsket at flere saker skulle siles bort. Det var åpenbart riktig og nødvendig. Rettssystemet ble fylt opp av saker som tok tid og ressurser og var propp i systemet. Jeg er veldig spent på hvor Høyesterett til syvende og sist legger listen. Vi har vært klare i både lovtekst og forarbeider, og så er det ikke vår jobb å mene noe om enkeltsaker.