– Vi gikk for langt for fort

– Vi gikk for langt for fort.

Det sa tingrettsdommer Anne Margrethe Lund under debattmøtet mandag. Lund ledet arbeidsgruppen som ble nedsatt for å håndtere koronasituasjonen i domstolene, og på torsdag 12. mars ble det så godt som full stopp i den tredje statsmakt.

Årsaken var en epost fra DA-direktør Sven Marius Urke, hvor det ble anbefalt at kun de sakene hvor en utsettelse vil medføre «betydelige negative konsekvenser for opprettholdelsen av lov og orden og/eller rettssikkerheten samt ved fare for liv og helse», skulle prioriteres. 

– Det er selvsagt lettere å se i etterkant, men det er et faktum skolene stengte ikke før den påfølgende mandagen, og mange virksomheter fortsatte driften, sa Lund, som også trakk frem at en formell smittevernveileder ikke kom på plass før 28. april.

– Det var for eksempel omtrent en uke senere enn frisørenes smittevernveileder, sammenlignet Lund.

– Soleklare mangler

En av de mest påfallende konsekvensene av tempoet i nedstengningen, var at det raskt utviklet seg veldig forskjellig praksis fra domstol til domstol. Professor ved UiB Eirik Holmøyvik trakk i sin innledning frem at det i dag ikke finnes noe regelverk for hvem som egentlig kan bestemme om en domstol skal holde åpent eller ikke.

– Domstoladministrasjonens myndighet er ikke definert i loven. Det står at DA skal bestemme det som ikke bestemmes av domstollederne, men hva domstollederne skal bestemme er ikke definert. Og skillet mellom dømmende virksomhet og administrasjon, er ikke alltid klart. Det er viktig at dette er dommerstyrt, for det må være vanntette skott mellom politisk styring og domstolene. Dette har avslørte soleklare mangler i regelverket, sa Holmøyvik.

DA-direktør Sven Marius Urke påpeker at domstolene aldri stengte helt. Både fengslinger, barnevern, psykisk helsevern og noen andre akutte saksområder ble håndtert.

– I etterpåklokskapen kan man kanskje si at vi gikk for langt for fort. Men ut fra det faktum vi hadde å forholde oss til, mener jeg anbefalingen var riktig. Det interessante er det som skjedde etterpå. Etter 14 dager hadde vi mye mer kunnskap, men vi fikk mye mer protester da vi ville åpne opp igjen, enn da vi ville stenge. Det var vanskelig å få hjulene i gang igjen, og helt frem til veilederen kom den 28. april, var det veldig store forskjeller mellom domstolene, sier Urke.

– Servile dommere

Tallene for saksavviklingen i første halvår, viser at det særlig i lagmannsrettene var et voldsomt fall i antall innkomne saker. Det henger trolig sammen med at restansene i tingrettene gikk kraftig opp fra 12. mars, og inn mot sommeren. Domstolene rekrutterer for tiden en lang rekke konstituerte dommere for å nedarbeide disse restansene, og som en konsekvens av det ventes det fremover en kraftig vekst i antall ankesaker i lagmannsrettene.

Dommerforeningens leder, Wiggo Storhaug Larssen, mener erfaringen viser at domstolen er en mye mer sårbar statsmakt enn de to andre. Det går på avhengigheten av bevilgninger og lovgivning, og en ikke-eksisterende beredskapslovgivning.

– Jeg har forundret meg over hvor servile både dommere og domstoler var i den fasen. Fra Dommerforeningen så vi i hvert fall to problematiske ting i tilknytning til EMK artikkel 6. Det første er at det ble veldig forskjellig praksis mellom domstolene, slik at man fikk forskjellig access to court etter hvor man var bosatt i landet. Det andre problemet var forholdet mellom nedstengning av rettsbygninger, og forholdet til kravet om public hearing.

Advokatforeningens leder, Jon Wessel Aas, pekte på at erfaringene fra denne våren må brukes som en gylden anledning til å se på hvilke endringer vi trenger i organiseringen.

– Det hjelper ikke om de fleste fikk en rettferdig rettergang, om det var én som ikke opplevde det i sin sak. Vi kan ikke akseptere å knuse noen egg for å lage en noenlunde grei omelett, sa Wessel Aas.

Domstolkommisjonen legger frem sitt forslag til ny organisering av domstolene den 30. september.