Mandag omtalte Rett24 saksbehandlingsfeilen som potensielt kan påvirke flere tusen rettskraftige straffedommer. En rekke kommuner har siden 2007 valgt meddommere som, etter Domstoladministrasjonens syn, ikke kunne velges, nemlig medlemmer i formannskapet i kommunene.

Les: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe

En av de som er direkte berørt av dette, er ordfører Bjørnar Buhaug i Indre Fosen kommune. Han ble valgt som meddommer allerede i 2003, som 19-åring. Siden har han stilt opp til vervet gang på gang, frem til nyttår i fjor. I mellomtiden har han hatt et omfattende virke i lokalpolitikken, ved siden av hovedgeskjeften som gårdbruker.

Siden 2019 har han vært ordfører.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi innstilte meg

– Siste gang jeg ble valgt inn i meddommerutvalget, var jeg varaordfører. Jeg var dessuten gruppeleder, og satt som partiets representant i valgnemnda til meddommerutvalget. Vi innstilte til gjenvalg på meg. Vi har aldri visst at det var feil, og hvis det var feil, så er det jo rart at vi aldri har fått beskjed om det. Verken av domstolen eller av andre. Jeg har nå kikket på saksfremlegget fra den gang, og der er loven klippet inn. Men jeg synes ikke det fremkommer klart der at dette ikke var greit, sier Buhaug.

Lovteksten i domstolloven § 71 ramser opp hvem som ikke er valgbare, inkludert:

«kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.»

– Uttrykket kommunale tjenestemenn bringer i hvert fall mine tanker mer i retning av ansatte i administrasjonen. Det er veldig stor forskjell på kommuner med formannskap, og kommuner med kommuneråd, sier Buhaug.

Kun to kommuner i Norge bruker kommuneråd, eller byråd som det gjerne kalles. Det er Oslo og Bergen, og her er byrådene fulltidspolitikere.

– Hos oss er politikerne bare frikjøpt for en tusenlapp til å stille i møter. Dette er noe helt annet enn kommunerådene i Oslo og Bergen. Hos oss er det i det vesentlige administrasjonen som forbereder sakene. Om dette har vært feil praksis har veldig mange kommuner sovet i timen, og da blir jeg overrasket. Vi går jo gjennom dette hver gang. Det er veldig rart at ingen har fanget opp dette, om det faktisk er sånn som det nå fremstilles, sier Buhaug

Var aldri på høring

Lovteksten gir altså ikke noe glassklart svar på om formannskapsmedlemmer kan være meddommere. Derimot gjør den det helt klart at kommunestyremedlemmer kan velges. Dette til tross for at det formelt sett er kommunestyret som gjør vedtaket om valg av meddommere. Spørsmålet var aldri på noen høringsrunde, ettersom forslaget ikke fantes i NOUen fra 2002. Utvalget foreslo nemlig å flytte hele prosessen til fylkesmannen, og innføre ren loddtrekning.

Departementet skrotet dette, og beholdt de kommunale valgene. Samtidig ble denne nå betente begrensningen om «andre kommunale tjenestemenn» lagt til. I proposisjonen omtaler departementet endringen slik:

«Siden departementet går inn for at det fortsatt er kommunene som skal velge lekdommere (jf. kapittel 5 foran), bør også kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og øvrige kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget, være utelukket fra valg (lovforslaget § 71 nr. 9). Formålet med denne regelen er særlig å unngå grobunn for mistanke om manipulering av valget. Departementet har vurdert om også kommunestyrets representanter og andre kommunale ombudsmenn bør være utelukket, men har kommet til at en slik regel ville gå lenger enn det hensynet til domstolenes uavhengighet tilsier.»

– Neppe gitt

Hva departementet mener med «ombudsmenn» kontra «tjenestemenn», er ikke utdypet. Det eneste stedet det blir sagt rett ut at medlemmer av formannskapet ikke kan innstille seg selv, er i kommentarutgaven. Professor Ørnulf Øyen ved UiB mener svaret ikke er åpenbart:

– Jeg har sett litt på lovteksten og forarbeidene, og det er vel ikke helt åpenbart hvordan domstolloven § 71 nr. 9 skal tolkes. Omfatter formuleringen «andre kommunale tjenestemenn» bare personer som er ansatt i kommunen, eller også personer med et verv, slik som medlemmer av formannskapet og utvalg som nevnt i § 68 første ledd? Rent språklig er det neppe gitt at ordet «tjenestemenn» omfatter personer nevnt i § 68 første ledd, som vel har et verv. Men formålet med § 71 nr. 9 – å hindre grobunn for mistanke om manipulering – kan tilsi en vid tolkning. I forarbeidene synes spørsmålet ikke å være berørt, sier Øyen.

Hva nå?

Men la oss nå legge til grunn at alle disse meddommerne faktisk var utelukket. Hva da? Heller ikke svaret på dette er helt åpenbart, mener Øyen. Det kan potensielt være svært stor forskjell på en ankesituasjon og en gjenopptakelse.

– Brudd på domstolloven § 71 nr. 9 er en absolutt opphevelsesgrunn ved anke. Denne type feil er imidlertid en relativ gjenåpningsgrunn. Etter straffeprosessloven § 390 første ledd kreves det i tillegg at «det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen». Det kreves neppe særlig stor sannsynlighet for innvirkning, men skal loven tolkes slik at en feil som denne nærmest uten videre skal lede til gjenåpning, krever det en nærmere begrunnelse. Lovgiver har tross alt valgt å operere med et innvirkningskrav i § 390 første ledd.

Øyen mener begrunnelsen i så fall må knyttes opp mot formålet med domstolloven § 71 nr. 9, som er å hindre grobunn for mistanke om manipulering av meddommerutvalget.

For Bjørnar Buhaug er problemstillingen ikke lenger aktuell. For det første er han nå helt ute av systemet, og etter at han ble ordfører har han han stort sett fritak fra innkallingene, forteller han. Det siste sporet av Buhaug i Lovdata finner man fra september i fjor, da en mann ble dømt til 60 dager fengsel for uaktsomt bildrap.

Dommen fra Frostating ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn.