SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland ble valgt inn på Stortinget høsten 2021. Da hadde han ledet arbeidet med å utvikle en ny profil på partiets justispolitikk. Snaut to år senere etterlyser han en bredere debatt om hvordan lovgiver skal forholde seg til den generelle utviklingen av strafferettspleien.
– Nå har jeg vært to år på Stortinget, og jeg føler at det gir rom for litt ettertanke om strukturer og tendenser som preger justisdebatten i Norge. Vi tenker intuitivt at Norge er et land med en human og mild strafferettespleie, men faktum er at dette er en sannhet med modifikasjoner. Vi har over det siste tiårene sett en vesentlig skjerping av straffenivået, samtidig som vi har store utfordringer med en sulteforet kriminalomsorg. Dette er en kostbar løsning på flere måter, og jeg ønsker en bredere debatt om hensiktsmessigheten av dette, sier Unneland.
Lite helhetlig
– Kriminaliteten har jo gått vesentlig ned i Norge i den samme perioden. Kan det tenkes at høyere straff har virket da?
– Det kunne kanskje vært tilfelle, om det ikke var for at fallende kriminalitet er en tendens som finnes i alle vestlige land. Jeg vil hevde at mye av grunnen til at vi har hatt så store skjerpelser i straffen, er at vi forholder oss til debatten stykkevis og delt. Det er lite helhetlig tenkning. Det som ikke er uvanlig, er at et parti tenker at «nå skal vi løse et problem», og løsningen er å øke straffnivået.
– Kan du gi et eksempel?
– Jeg kan gi tre. Du har økningen av straff for menneskehandel, som var et forslag fra KrF. Du har økningen av straffnivået for vold mot offentlig tjenesteperson, som var et forslag fra FrP. Og du har forslaget om å øke av straffnivået for dyremishandling, som kanskje særlig illustrerer en dynamikk jeg har fått føle på som politiker. Da Stortinget behandlet den saken, så var det mange forslag som skulle øke beskyttelsen av dyr, blant annet styrking av Mattilsynets og flere hjemler til politiet. Vi støttet samtlige tiltak, med unntak for forlaget om økt straffenivå. Da blir fort det etterlatte inntrykket at vi ikke tar dette problemet på alvor, sier Unneland.
Straffekappløp
Representantforslaget fra opposisjonen gikk ut på at strafferammen i dyrevelferdsloven skulle økes til seks år, men ettersom SV ikke ble med, fikk forslaget ikke flertall.
– I stedet for å delta i et straffekappløp, ville vi heller gi flere hjemler til andre virkemidler. Likevel drev tilhengerne av loven en ganske aktiv kampanje om at SV ikke ville støtte økt straff, og det ble skapt et bilde av at straff var den eneste løsningen på problemet.
Unneland peker på at en vesentlig driver av straffenivået har vært innføringen av minstestraffer. Detter er en praksis som mange fremtredende jurister har kritisert tidligere, blant andre Magnus Matningsdal.
Kontaktes av media
– Minstestraffer jo egentlig er en form for kritikk av domstolenes straffutmålingspraksis. Og her er jeg åpen for å ta selvkritikk, for SV har vært med på dette.
– Mener du politikerne har lagt seg for detaljert opp i straffutmålingen?
– Ja, det mener jeg. En av grunnene til at vi mener det skal være stort rom for skjønn i domstolene, er at enkeltsaker aldri er så svart hvitt som man kanskje kan få inntrykk av fra utsiden. Vi ser jo dette når meddommere kommer inn i saken, og ofte vil dømme mildere enn fagdommeren, ikke minst i sedelighetssaker. Den offentlige debatten preges ofte av en henvisning til allmenn rettsfølelse, men praksis viser at den allmenne rettsfølelse ikke alltid er i samsvar med den individuelle rettsfølelsen, når man står overfor et konkret case. Strafferettstenkningen er i for stor grad preget av at politikere kontaktes av media om en konkret sak, der den intuitive reaksjonen er at straffen er for lav. Og så blir den en konkurranse om å være den som tar dette mest på alvor i media.
– Har du selv fått slike telefoner?
– Ja, flere ganger. Og man får jo den instinktive reaksjonen at dette høres jo galt ut. Men vi må klare å skille mellom om straffens hensikt er å hevne en handling, eller å ha en preventiv effekt. Vi mangler rett og slett en diskusjon om hvor mye kriminalitet vi kan leve, ut fra en erkjennelse av at også kriminalitetsbekjempelse har åpenbare negative konsekvenser. Det norske samfunnet har knapt vært tryggere enn det er nå, men debatten gjenspeiler ikke dette.
Hele loven
– Hvilke straffer mener du bør ned da?
– Jeg kunne egentlig tenke meg at Straffelovrådet så på hele loven. Hovedmålet må være at den totale mengden straff skal ned, og jeg er helt overbevist om at det vil gi mindre kriminalitet i det lange løp. Dessuten er det fryktelig dyrt å ha folk i fengsel, rundt en million per år. Tenk hva disse pengene heller kunne vært brukt til for å øke kvaliteten på kriminalomsorgen. De som sitter i fengsel skal bli noens nabo en gang. Da er disse pengene bedre anvendt på bedre soning, enn på lengre soning.
.jpg.jpeg?quality=85)