Justispolitikk har aldri vært noen utpreget fanesak for SV, men i arbeidsprogrammet for den neste stortingsperiode er rettspleie gitt langt større plass enn for fire år siden.

Det fremkommer av utkastet som ble lagt frem onsdag, der tidligere leder av Sosialistisk Ungdom Andreas Sjalg Unneland har sittet i programkomitéen. Unneland er i ferd med å avslutte jusstudiet i Bergen, og har tatt initiativ til en full gjennomgang av partiets prioriteringer på feltet.

– Vi har gjort et omfattende arbeid for å løfte justispolitikken høyere. Jeg kan si at SV aldri har omtalt feltet i så stor grad som vi gjør nå. Rettssikkerheten er i en krise. Ordningen med fri rettshjelp er i praksis avskaffet, køene i domstolene vokser og advokatprisene skyter til himmels. For å komme oss ut av dette trenger vi ny, kraftig politikk, sier Unneland.

Makspris på advokater

I programutkastet beskrives rettsstaten som underfinansiert, med økende risiko for at personlig økonomi skal avgjøre om individuelle rettigheter blir ivaretatt eller ei.

– SV vil gå til valg på en pakke for å styrke rettssikkerheten. Vi vil ha en gratis førstelinjetjeneste for alle, øke grensen for fri rettshjelp til 5 G og innføre makspris på advokater på utvalgte saksområder.

– Vil du få advokater til å jobbe med forbrukersaker og barnefordeling dersom det er makspris der da?

– Ja, det tror jeg. For det første tror jeg ikke at advokater bare er drevet av timepris. For det andre ser vi jo at mange jobber både med fri rettshjelp og på offentlige satser. Problemet er at det har vært noe nær en dobling i timeprisene de ti siste årene, noe som er helt absurd. Jeg tror at om man skal få gjort noe med det, så må vi ta noen radikale grep.

Lavere straffer

Høyere straffer for det meste, og for vold- og sedelighet i særdeleshet, har vært gjennomgangstonen i norsk justispolitikk de siste tiårene. Ja så hardt er skruen dratt til, at selv Riksadvokaten har ment at nivået ligger for høyt.

Les: Busch: – På noen områder er det etter mitt syn spørsmål om man har gått noe for langt

Våren 2018, altså i starten av denne stortingsperioden, fikk han langt på vei følge av både Venstre og Høyre.

Les: Og plutselig var strengere straffer gått helt av moten

Uttalelsene fra 2018 til tross, noen ny straffepolitikk har ikke manifestert seg. Men nå blir også SV med på premisset. I programutkastet skriver partiet at det ønsker «en gjennomgang av det totale straffenivået med mål om å senke det».

– Stykkevis og delt er straffenivået i Norge blitt økt, og det har fått alt for lite oppmerksomhet. Nå begynner noen å mene at det er blitt for høyt, og da må vi ta en fot i bakken og se på hva som funker, og hva som ikke funker. Da er vi nødt til å se på det totale straffenivået. Straffepolitikk har også en sterk klassedimensjon over seg, og derfor må vi jevnlig være villige til å evaluere hvilket nivå vi skal ligge på. Synet på straff er noe som endrer seg over tid, og vår oppfatning nå, er at nivået er for høyt.

Utkastet til SVs nye justispolitikk finner du her, på side 67 flg.