I 2012 ble Senter for menneskerettigheter degradert til såkalt B-status av FN, på grunn av manglende organisatorisk uavhengighet fra staten. Løsningen ble å opprette Norges institusjon for menneskerettigheter, underlagt Stortinget. I 2015 ble Petter Wille valgt som institusjonens første direktør, men fredag varslet han sin avgang som leder og gikk på dagen.

Assisterende direktør Adele Matheson Mestad overtok samtidig som fungerende direktør, inntil Stortinget formelt utnevner ny leder.

Annonse

Er du en fremoverlent jurist med interesse for digitalisering og hjerte for fisk og fiskerinæringen?

Kom fra UD

– I løpet av de siste årene har jeg hatt gleden av å være med å etablere og bygge opp NIM. Det har vært et svært givende arbeid. Etter flere år med institusjonsbygging er NIM nå et velfungerende kontrollorgan for menneskerettigheter i Norge, og det var også det som var Stortingets bestilling til meg. Institusjonsbyggingen og administrative oppgaver har tatt mye av min tid disse årene, og jeg ønsker nå å kunne konsentrere meg mer om faglige spørsmål. Derfor har jeg i dag informert Stortinget om at jeg går over i en annen funksjon, skriver Wille på institusjonens hjemmeside.

Wille hadde en nesten 40 år lang karriere i UD bak seg da han ble utnevnt, noen som fikk Advokatforeningen til å mene at han hadde for tette bånd til statsapparatet til å lede en menneskerettslig vaktbikkje. Etter utnevnelsen uttalte Wille et ønske om at institusjonen skulle være til stede og delta i det offentlige rom. Den rollen har han i stor grad overlatt til Adele Matheson Mestad, som i 2016 ble hentet fra Regjeringsadvokaten for å være institusjonens første assisterende direktør.

Brått på

– Dette kom litt brått på oss alle, men hans begrunnelse er forståelig. Wille har gjort en veldig god jobb med å bygge opp denne organisasjonen til å være en sterk institusjon, og et godt sted å jobbe, sier Mestad til Rett24.

taf22e86
Mestad under Regjeringsadvokatens prosedyre i saken om Breiviks soningsforhold i 2016. (Foto: Scanpix)

NIM består i dag av 11 ansatte i Oslo og 6 i Kautokeino. Mestad sier hun ennå ikke har bestemt seg for om hun vil søke jobben på permanent basis.

– Det er for tidlig å si.

– Men du utelukker det ikke?

– Neida, det gjør jeg ikke. Det er et spennende sted å lede, med et viktig mandat og fantastisk kompetente og engasjerte medarbeidere. Men det spørsmålet må jeg nesten få komme tilbake til.

Annonse

Vi søker 15 nye kolleger

Bråk om «statlige» CVer

Da NIMs daværende styreleder Cecilie Østensen Berglund i 2016 ble utnevnt til Høyesterett, ble det diskusjon om hvem som skulle overta styreledervervet. En innstillingsliste med Therese Steen på topp ble publisert, noe som fikk blant andre Advokatforeningen til å mene at det nå ble for mange i NIM med bakgrunn fra statsapparatet.

Enden på visa var at tingrettsdommer Åsne Julsrud ble utnevnt i stedet.

Mens Steen hadde lang fartstid både fra Regjeringsadvokaten og fra Statsministerens kontor, har den nå fungerende direktør Mestad kun Regjeringsadvokaten på CVen. 

 Det ble mye diskusjon om Therese Steens statlige bakgrunn i forbindelse med styreleder-vervet, hva tenker du som eks RA'er om dette i dag?

– Det skjønner jeg, men jeg synes man generelt bør unngå å identifisere en advokat med sine klienter, sier Mestad, som i rollen som ass.dir. ved NIM har rukket å rette kritikk mot sin gamle arbeidsgiver Staten ved flere anledninger. Senest i vår, for bruken av isolasjon overfor psykisk syke. Tilsvarende var det Mestad som i 2017 frontet NIMs syn i diskusjonen rundt tvangsinternering av barn på Trandum.

Hjort: – Full tillit

Leder av Advokatforeningen Jens Johan Hjort, som i 2016 var aktiv i diskusjonen rundt utnevning av ny styreleder, sier at han har full tillit til Mestad.

– I utgangspunktet må man ha tillit til at folk går inn i nye stillinger med de forutsetninger de trenger for å bekle stillingen, og vi må legge til grunn at dette vil gå meget godt. Mestad har vært der over tid, og vi har full tillit til at dette vil gå meget bra. Jeg tenker at dette vil helt sikkert Mestad håndtere meget godt og profesjonelt, sier Hjort.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal etter statuttene fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Hjort i 2016: