Fra årsskiftet forsvant ordningen med Tilsynsrådet, disiplinærutvalg, disiplinærnemnd og bevillingsnemnd. I stedet opprettet man Advokattilsynet og Advokatnemnda. Advokattilsynet viderefører oppgavene til Tilsynsrådet, mens nemnda skal behandle både disiplinærklager og klager over vedtak i tilsynet.
Idéen om å opprette en advokatnemnd, er imidlertid langt eldre. Det begrepet fødtes allerede i 2015, da Advokatlovutvalget la frem sin NOU. Der skrev utvalget:
«Utvalget foreslår at det opprettes et advokatsamfunn som blant annet veileder og kontrollerer advokatene, og en nemnd (Advokatnemnda) som avgjør klager over advokater.»
Kjøpte domenet
Det tok altså ti år før Advokatlovutvalgets forslag ble satt ut i livet. I mellomtiden har imidlertid grunnleggeren av firmaet Osloadvokatene, Arne Heiestad, vært snartenkt. Allerede i 2018 kjøpte han nemlig domenenavnene advokatnemnda.no og advokatnemnden.no, i tillegg til flere titalls andre.
Skriver man inn advokatnemnda.no i adressefeltet, kommer man derfor rett til Osloadvokatenes hjemmeside. Advokatnemnden.no er parkert, uten å lede noe sted. Firmaet var dessuten så tidlig ute at de i sin tid fikk kapret det generiske advokat.no, som ble registrert i 2004.
– Vi har mange domenenavn, jeg husker ikke alle. Det har vært slik i mange år, sier Heiestad til Rett24.
– Hva var tanken bak å kjøpe akkurat advokatnemnda.no?
– Det har ikke vært noen bestemt tanke bak det. Vi var i en dialog med Advokatforeningen i fjor høst, hvor vi tilbød dem å overta det gratis. Vi har aldri sagt nei. Alle våre advokater er medlem av foreningen og støtter opp om den, sier Heiestad.
Av dialogen Heiestad hadde med foreningen, fremkommer det at han «savner fokus på advokatfirmaenes næringsinteresser i advokatforeningen». Han ramser deretter opp vilkår han mener er urettferdige, knyttet særlig til reglene for forsikringsadvokater, samt at rettshjelpdekningen er for lav.
«Får vi til dette skal dere få nettstedet helt gratis!», skrev Heiestad.
Tolket det som et nei
Den nye Advokatnemnda har ennå ikke fått etablert sine egne nettsider. Enn så lenge ligger deres informasjon på Advokatforeningens nettsider. Sekretariatet ledes av generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith, og hun sier hun gjerne skulle hatt nemndas fulle navn i nettadressen.
– Vi henvendte oss til Osloadvokatene i fjor høst, og spurte om å få overta det. Men jeg oppfattet svaret som et nei, forteller Smith.
– Har dere vurdert å forsøke å få det overført på andre måter?
– Nei, vi tenker ikke å bruke tiden på det, de står jo fritt til å bruke den nettadressen. De som skal til nemnda og kommer dit, ser jo at det ikke er Advokatnemnda de er kommet til. Så vi opplever ikke at det er noen direkte forvekslingsfare.
– Hva blir nemndas nettadresse da, når den blir ferdig?
– Advnemnda.no blir vårt domene, sier Smith.
Arne Heiestad opplyser at han oppfattet det slik at foreningen ville komme tilbake til ham når det forelå en ny veileder om hvordan det frie advokatvalget skulle sikres i saker med forsikringsdekning. Hans intensjon var å overføre domenet gratis når denne var klar.
– Ingen har tatt kontakt med meg siden, jeg regnet med at de jobbet med denne veiledningen, sier Heiestad.
Merete Smith opplyser at en slik veileder ikke kan lages før advokatlovens regler om forsikringsadvokater er ferdige. Denne delen av advokatloven er utsatt i tre år.
– I denne perioden skal Justisdepartementet utarbeide nærmere regler om forsikringsadvokater. Disse reglene må være klare før vi utarbeider en veiledning, sier Smith.
Vant over «biltilsynet.no»
Kampen om nettadresser har pågått siden internetts spede barndom. Noen husker kanskje at man opprinnelig måtte skrive google.com for å søke, ettersom google.no var eid av en solbrilleimportør.
Immaterialretten setter imidlertid enkelte skranker, og i 2012 vant staten frem mot et teletorgselskap som brukte domenet biltilsynet.no. Staten pekte på at man etter varemerkeloven oppnår beskyttelse uten registrering dersom merket er innarbeidet.
Gulating lagmannsrett ga den gang staten medhold, selv om biltilsynet hadde byttet navn til Statens trafikkstasjon. Et helt sentralt premiss var imidlertid forvekslingsfaren – retten pekte på at hensikten med tjenesten var å selge opplysninger om biltekniske forhold og regelverkets innhold.
