Etter at Norge høsten 2019 for fullt tiltrådte avtalen avtalen om europisk arrestordre, ble flere gamle utleveringssaker vekket til live. Den nye traktaten innebærer at at norske statsborgere kan bli utlevert til straffeforfølgelse i andre europeiske land.
I kjølvannet av dette nedsatte regjeringen Solberg i 2020 et utvalg som skulle lage forslag til en helt ny arrestordrelov. Utvalget ble ledet av Janne Kristiansen, og leverte sin NOU i fjor.
Der foreslår utvalget at en generell åpning for å utlevere norske statsborgere til straffeforfølgelse i andre land, også utenfor EU.
Høringsfrist onsdag
Utvalget skrev:
«Dagens utleveringslov har et absolutt forbud mot utlevering av norske statsborgere. Utvalget mener at det i lys av samfunns- og rettsutviklingen ikke er grunnlag for å opprettholde dette forbudet. Det foreslås derfor at det på nærmere vilkår, som er strengere enn grunnvilkårene som gjelder for utlevering i alminnelighet, skal være adgang til å utlevere norske borgere. Norge skal derimot ikke være forpliktet til utlevering av egne borgere. Departementet kan avslå en begjæring om dette på ethvert grunnlag og stille de betingelser for å utlevere som det er grunn til.»
Onsdag går høringsfristen ut på forslaget, og i sin høringsuttalelse skriver Advokatforeningen at den «savner en prinsipiell drøftelse av de overordnede rettsstatlige hensynene som må være styrende for slik inngripende maktbruk».
Foreningen savner særlig en drøftelse av «i hvilken utstrekning norske borgere i kraft av statsborgerretten må anses å ha et konstitusjonelt vernet krav på kongerikets beskyttelse mot å bli utsatt for tvangsinngrep (vold) fra andre stater».
Utvalget har på sin side lagt til grunn at det helt siden 1975 har vært åpnet for å utlevere norske borgere til andre nordiske land, og at myndighetene siden den gang har antatt at vern mot utlevering ikke er en nødvendig del av statsborgerrettens innhold.
Usikkert antall
Advokatforeningen kritiserer også flere andre punkter i utvalgets forslag, blant annet knyttet til definisjonen av dobbelt straffbarhet, utlevering av utilregnelige og forholdet til forholdsmessighetsprinsippet etter Grunnloven § 94. Den etterlyser også en evaluering av erfaringene fra de tre årene som er gått siden den europeiske arrestordren trådte i kraft, inkludert en «analyse av hvorvidt man kan være tilstrekkelig trygge på at Norge kan innestå for at ingen norske borgere som tvangsmessig overleveres fra Norge får sine materielle, prosessuelle eller menneskerettslige rettigheter krenket».
Hvor mange som utleveres fra Norge årlig finnes det ikke god statistikk på, men på grunnlag av en manuell opptelling la arrestordreutvalget til grunn at det frem til den europeiske arrestordren trådte i kraft dreide seg om mellom 50 og 80 begjæringer i året.
Lovforslaget inneholder forøvrig flere endringer som er ment å effektivisere saksbehandlingen ved utleveringsbegjæringer. Blant annet skal domstolene kunne avgjøre saken etter skriftlig behandling, samt at departementets etterfølgende behandling skal innskrenkes. I tillegg skal dagens ordning med klagerett til Kongen i statsråd fjernes.
Har måttet løslate
Det nasjonale statsadvokatembetet peker i sin høringsuttalelse på at norsk politi i flere utleveringssaker ikke har vært i stand til å fullbyrde et endelig vedtak om utlevering, ettersom den ettersøkte er blitt løslatt fordi fristene for overlevering i arrestordreloven er blitt oversittet.
«Dette er sterkt beklagelig ikke minst ettersom Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre gyldige vedtak om overlevering. Embetet støtter derfor forslaget til § 57 sjette ledd som vil gi hjemmel til nødvendig tvangsmiddelbruk, slik at et endelig vedtak om overlevering kan gjennomføres», skriver embetet i uttalelsen.
Høringen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)