.jpg.jpeg?quality=85)
Som et ledd i gjennomføringen av EUs moderniseringsdirektiv, vedtok Barne- og familiedepartementet i vinter en forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Loven gjelder ved brudd på markedsføringsloven, angrerettloven, pakkereiseloven og åpenhetsloven, og trådte i kraft 14. februar 2023.
Gammel høring
Problemet var høringen ble holdt for flere år siden. Den gang eksisterte ikke den åpenhetsloven. Høringsinstansene fikk dermed kun uttale seg i tilknytning til de tradisjonelle forbrukerlovene, ikke i tilknytning til den langt mer kontroversielle åpenhetsloven.
Les: Nå kan selskaper få kjempegebyrer for brudd på markedsføringsloven – og åpenhetsloven
Dette møtte kraftig kritikk fra næringslivet, med det resultat at departementet besluttet å holde en ny høring, etter at forskriften var trådt i kraft.
Vil ikke svare
Sist uke gikk høringsfristen ut, og nå er alle høringsuttalelsene publisert. Der får lovarbeidet krass kritikk fra Advokatforeningen, som skriver:
«Advokatforeningen reagerer på departementets fremgangsmåte. En ting er at det kan stilles spørsmål ved om utmålingsforskriftens bestemmelser som gjelder pakkereiseloven og åpenhetsloven er gyldig vedtatt, da reglene i forvaltningsloven § 37 ikke ble fulgt. Uavhengig av gyldighetsspørsmålet bør departementet overholde helt grunnleggende krav til forsvarlig utredning og høring av forskrifter.»
Grunnen til at spørsmålet om åpenhetsloven har vært svært omdiskutert, er at loven åpner for store overtredelsesgebyrer, samtidig som næringslivet har opplevd kravene loven stiller som uklare. Etter forskriften kan gebyrene være «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes». Og det er særlig forskriftsbestemmelsene spørsmålet om utmåling Advokatforeningen mener er for dårlig utredet. Foreningen skriver:
«Det høringsnotatet som nå er sendt ut er ikke godt nok egnet som grunnlag for å inngi høringsinnspill om innholdet i utmålingsreglene som gjelder overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven, blant annet fordi departementets drøftelser er knyttet til sammenligning med overtredelsesgebyr på helt andre områder. Advokatforeningen vil derfor ikke komme med merknader til det materielle innholdet i forskriften, men forutsetter at forslag om forskrifter om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for overtredelse av pakkereiseloven og åpenhetsloven sendes ut på høring og fastsettes i tråd med forvaltningslovens regler.»
Støtte fra media
Forskriften det nå holdes høring på, er altså for lengst trådt i kraft, og blant de øvrige høringsinstansene er det blandede meninger. NHO, som hele veien har vært kritiske til gebyrordningen, skriver at høringen «fremstår som en ettertidig begrunnelse for innholdet i forskriften», og at de «regner ikke med at departementet vil endre» den. NHO kommenterer likevel, i motsetning til Advokatforeningen, det materielle innholdet:
«Vi er ikke enig med departementet i at det er "et uheldig signal" om overtredelse av åpenhetsloven skal ha en lavere ramme for overtredelsesgebyr enn overtredelser etter markedsføringsloven og angrerettloven. Departementet har da heller ikke forklart hva "uheldig signal" består i. Det er på ingen måte gitt at overtredelser etter angrerettloven, som rammer forbrukere direkte, står i samme stilling som overtredelse av informasjonsplikten etter åpenhetsloven, se nærmere nedenfor om informasjonspliktens forhold til åpenhetslovens hovedformål.
Etter det vi kan se er det i realiteten ikke gitt noen annen begrunnelse for åpenhetslovens gebyrramme, enn at den bør være den samme som i forbrukervernlover.»
Forbrukertilsynet støtter forskriften som den er, mens presseorganisasjonene mener den ikke går langt nok. Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag peker på at det etter forskriften er opp til Forbrukertilsynets skjønn om det skal ilegges gebyr, og mener «kan»-bestemmelsen bør endres slik at tvangsmulkt «skal» fastsettes.
Presseforbundet skriver:
«Kravene som stilles i åpenhetsloven kan gi mediene nødvendige opplysninger for å kunne fungerer effektivt som offentlig vaktbikkje overfor virksomheter som faller inn under lovens virkeområde. En forutsetning er at loven fungerer etter sin hensikt. Erfaringer fra andre lover, som offentleglova og arkivlov, viser at lover uten sanksjoner ofte brytes.»
Hele høringen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)