Tidligere Thommessen-partner Sverre Koch ble først tiltalt, så renvasket, for medvirkning til skattesvik i den såkalte Transocean-saken. Tross seieren endte Koch opp med å dekke drøyt to millioner kroner i sivile advokatkostnader av egen lomme, i tillegg til tapte inntekter. Det kravet krevde han erstattet på culpa-grunnlag. For å bevise Økokrims uaktsomhet, krevde han at Økokrim skulle fremlegge intern korrespondanse fra tiden før tiltalen ble tatt ut.
Disse epostene hadde påtalemyndigheten ikke lyst til å gi ut. Koch fikk til slutt medhold i Høyesterett, men epostene fikk han ikke se. Staten valgte i stedet å forlike saken, slik at grunnlaget for begjæringen bortfalt. Koch fikk 6,6 millioner i erstatning, og en million i sakskostnader.
Høyesteretts ankeutvalg la i epost-kjennelsen til grunn at det bare er i straffeprosessen det er gjort unntak for innsyn i interne dokumenter – ikke i sivilprosessen. Og et erstatningssøksmål mot politiet følger som kjent tvistelovens regler, ikke straffeprosessloven.
Dette er en rettstilstand påtalemyndigheten slett ikke ønsker seg, og kort tid etter kjennelsen ba Riksadvokaten departementet om en lovendring, slik at de for fremtiden vil kunne nekte innsyn også i sivile erstatningssaker som dette. Et forslag om dette ble sendt på høring i oktober.
Helt uenige
I høringsrunden, som ble avsluttet mandag, gir Oslo statsadvokater full støtte til forslaget. Statsadvokatene skriver:
« Vi kan ikke se at det er noen gode grunner som taler for at det skal være mulig å omgå de ordinære innsynsreglene på denne måten, og vi anser at farepotensialet for at uvedkommende får tilgang til sensitive opplysninger er stor. Vi understreker derfor viktigheten av at dette "hullet" i innsynsreglene tettes gjennom en lovendring.»
Advokatforeningen er slett ikke enig, og mener det må gjøres et klart skille mellom pågående, og avsluttede straffesaker:
«Advokatforeningen har forståelse for at politi og påtalemyndighet vil kunne ha behov for å holde interne straffesaksdokumenter utenfor innsyn under straffesaken, enten innsyn kreves i straffesaksporet eller i en parallell sivil sak.
Etter avsluttet straffesak er det derimot få hensyn som skulle tale for å nekte bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker. Argumentene som anføres for å nekte fremleggelse er ikke overbevisende.»
Advokatforeningen mener sterke samfunnshensyn taler for at den som urettmessig er blitt rettsforfulgt skal kunne kreve slike interne dokumenter fremlagt i et etterfølgende erstatningssøksmål.
«Også andre kan ha legitime, og verneverdige, interesser i å få innsyn i en etterfølgende rettsprosess», skriver foreningen.
.jpg.jpeg?quality=85)