Den svært hurtige høringsrunden på regjeringens kriseforslag for domstolene viser bred enighet om økt brukt av fjernmøter. I går ble det imidlertid klart at de tre faste forsvarerne i Høyesterett ikke støtter forslaget om at ankeutvalget skal kunne beslutte skriftlig behandling av straffesaker i Høyesterett.
Advokatforeningen er delvis enig, og foreslår at det legges inn et forbehold om at skriftlig behandling kun skal være en subsidiær løsning til fjernmøte over video. Foreningen ønsker å legge inn et vilkår om at skriftlig behandling bare skal skje dersom fjernmøte er «umulig eller uforholdsmessig byrdefullt eller partene samtykker».
Karantenekrøll
Ett tema som strengt tatt ikke var på høring, men som Advokatforeningen benytter anledningen til å ta opp, er spørsmålet om de mange lokale karantenebestemmelsene som er dukket opp rundt omkring i landet. Som Rett24 omtalte onsdag, har dette blant annet medført at en rekke saker ved Hålogaland lagmannsrett ikke har latt seg gjennomføre.
– Det er klart at i et distrikt der nesten ingen saker avvikles uten at aktører kommer med fly, eller langveisfra, så gjør karanteneregler det veldig vanskelig å avvikle noe som helst, uttalte førstelagmann Monica Hansen Nylund.
Advokatforeningen skriver:
«Advokatforeningen legger til grunn at de kommunale karantenetiltak som er iverksatt rundt om i landet («søring-karantene») kan være til hinder for avvikling av rettssaker, herunder også rettssaker som så langt er ansett som prioriterte. Dette vil ikke bare gjelde parter og advokater som kommer langveisfra idet slike tiltak også kan rette seg mot nabokommuner. Problemstillingen er belyst i en artikkel på Rett24 i dag: Høyesterettsprosedyre sendte førstestatsadvokaten i koronakarantene
Som fremholdt innledningsvis i punkt 2, mener Advokatforeningen at det er samfunnskritisk at domstolene får opprettholde sin virksomhet i størst mulig grad. Vi håper derfor at regjeringen, med koronaloven på plass, vil vurdere tiltak for å overstyre lokale karantenebestemmelser som er gitt i medhold av smittevernloven for å sikre at domstolene ikke hindres av disse. Det tilføyes at det ikke er usannsynlig at slike kommunale tiltak savner tilstrekkelig rettsgrunnlag.»
Ankegrunn
Et annet forslag som får tommelen ned fra flere hold, er tanken om at beslutning om bruk av fjernmøte ikke skal kunne brukes som senere ankegrunn.
«Tvert imot vil det være nødvendig at ankedomstolen kan vurdere om en beslutning om fjernmøte eller fjernavhør er uforsvarlig gjennomført både for å sikre rettsenhet og for å sørge for en forsvarlig saksbehandling», skriver Advokatforeningen, og får støtte fra Universitetet i Bergen:
«Hvis antydningen korrekt forstått, er den meget vidtrekkende og betenkelig», skriver professorene Ørnulf Øyen og Gert Johan Kjelby ved UiB, som leverer høringsnotat på egne vegne, ettersom fakultetet ikke fikk tid til levere på egen hånd.
Meddommere i lagmannsretten
Lagmannsrettene skriver i deres høringsuttalelser blant annet at meddommere bør hentes fra kommunen der lagmannsretten er, og ikke fra hele lagdømmet, for å unngå reisevei og andre komplikasjoner. Agder lagmannsrett foreslår dessuten at man åpner for å redusere antall meddommere fra sju til tre. Begrunnelsen er at det ellers ikke vil være mulig å gjennomføre rettsmøter:
«Fjernmøte med syv medlemmer av retten, hvorav fem meddommere, vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre. Det er vanskelig å forestille seg annet enn at rettens medlemmer må være fysisk samlet i rettssalen. Så lenge strenge smitteverntiltak opprettholdes, vil det neppe være forsvarlig å gjennomføre slike rettsmøter. Det vil knapt la seg gjøre å holde en minsteavstand på to meter mellom hver av dommerne i retten og under domskonferanser mv. Mange meddommere må antas å ha berettigede motforestillinger mot å delta under slike betingelser så lenge smittesituasjonen ikke er forbedret.»
