Saken Rikslønnsnemnda nå skal behandle har en helt uvanlig sterk politisk dimensjon, der LO og de andre hovedorganisasjonene er i full kollisjon.
På arbeidsgiversiden står et departement styrt av en regjering under sterk forventning om støtte til sine allierte i LO. På motsatt side står Akademikerne, som inkluderer Juristforbundet, og Unio. Et sentralt poeng er at de sistnevnte gjennomgående representerer høyere utdannede medlemmer enn hva LO gjør.
Det er med andre ord duket for både politisk og arbeidsrettslig drama, når partene møtes på torsdag. Grunnen til at saken skal avgjøres i Rikslønnsnemnda, er at regjeringen i mai valgte å avbryte streiken gjennom å beslutte tvungen lønnsnemnd. Dette er i praksis er en slags voldgift.
Vil ha LO bort
Rikslønnsnemnda ledes av sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud. Med seg i nemnda har hun fire «meddommere». To av disse er lovbestemte medlemmer, der én skal representere arbeidstakerinteressene, og den andre arbeidsgiverinteressene. I dette tilfellet bekles rollene av statens personaldirektør og lederen av LO Stat.
Dermed oppstår følgende paradoks: Arbeidstakerinteressen i den foreliggende tvisten representeres gjennom en sentral LO-figur. Men arbeidstakerne, Akademikerne, er jo absolutt ikke på lag med LO. Tvert imot – LO har jo som kampsak nettopp at Akademikerne skal tape.
«Den ekstraordinære interessemotsetningen som foreligger mellom sammenslutningene på arbeidstakersiden, gjør at man vanskelig kan ha tillit til at LO Stats leder opptrer upartisk og uavhengig under nemndbehandlingen», skrev Akademikerne nylig, i et prosesskrift til nemnda. For døve ører.
Sist uke avslo nemlig nemnda habiltetsinnsigelsen. Dermed går saken videre med en av arbeidstakersidens argeste motstandere som arbeidstakerrepresentant – om enn uten stemmerett. De lovbestemte medlemmene deltar kun i rådslagningen, de får ikke votere.
Derfor slåss de
Men hvorfor er det så stor kollisjon mellom LO og Akademikerne i akkurat denne saken? For de formodentlig mange som ikke husker hva vårens streik handlet om, så var faktum omtrent slik:
Staten har i utgangspunktet fire store hovedsammenslutninger å forhandle med i hvert lønnsoppgjør: LO, YS, Unio og Akademikerne. Sistnevnte rommer blant annet Juristforbundet.
Fram til 2016 hadde alle disse fire organisasjonene helt likelydende hovedtariffavtaler. Dette til Akademikernes langvarige frustrasjon, fordi LO, som både størst og med mange lavtlønte medlemmer, alltid har lavtlønte som prioritet i forhandlingene.
Akademikerne mener dette er en sentral årsak til at lønnsutviklingen for de med lang utdannelse – som juristene – har sakket akterut i staten.
Regjeringen støtter LO
Løsningen kom i 2016, da den borgerlige regjeringen lot Akademikerne inngå en egen avtale, som Unio senere har sluttet seg til. I denne avtalen fikk den lokale arbeidsgiveren, typisk Skattedirektoratet eller Politidirektoratet, større mulighet til å lønnsprioritere grupper der man sliter med rekrutteringen. Typisk jurister.
Resultatet er at staten i dag har to avtalespor: Ett for LO og YS, og ett for Akademikerne og Unio. Dette innebærer en vesentlig svekkelse av LOs tradisjonelt store innflytelse på oppgjørene i staten. Å få reversert dette har vært en viktig sak for LO, som ser på systemet som en arv fra den borgerlige regjeringen.
Den rødgrønne regjeringen støtter LO i dette, og i vår krevde staten derfor at alle arbeidstakerorganisasjonene skal tilbake til én felles avtale når den nåværende avtalen nå er utløpt. Dette ble det streik av.
Avgjørelse innen desember
Det store spørsmålet nå er hvordan nemnda skal løse det som kan se ut som en uløselig floke.
– Uansett hvilket resultat nemnda kommer til, vil det være kontroversielt, sa professor Stein Evju til Rett24 i vår.
Les: Tror juristene i staten vil få beholde den eksisterende tariffavtalen med staten
For å gjør en komplisert konflikt enda litt mer spesiell, kan man legge til at staten i vår, i et forsøk på å sukre pillen for Akademikerne og Unio, tilbød at uvanlig store deler av lønnspotten skulle fordeles lokalt. Dette falt ikke i god jord hos LO, som legger til grunn at en slik fordeling ikke er gunstig for deres medlemmer.
Medlemmene i LO Stat sa derfor, i likhet med Akademikerne, blankt nei til statens tilbud – om enn med stikk motsatt begrunnelse. I stedet for å gå ut i streik, valgte LO-medlemmene å gå til frivillig lønnsnemd. Denne finner sted i neste uke.
Lederen av Rikslønnsnemnda Liv Synnøve Taraldsrud sier det ikke vil bli avsagt noen avgjørelse før etter at også LOs lønnsnemnd er behandlet.
– Akademikerne og Unios muntlige forhandlinger holdes nå på torsdag, mens LO Stats møte er 15. november. Jeg håper at det vil kunne foreligge avgjørelse en ukes tid etter dette, sier Taraldsrud.
