Ap: – Problemet er underfinansiering – ikke struktur

Tirsdag morgen gikk det sjokkbølger ledelsen i domstols-Norge, da de opposisjonspartiene pluss FrP kunngjorde at de vil si nei til regjeringens kompromissforslag om domstolsreformen.

Forslaget går ut på at alle rettsstedene skal beholdes som i dag, men bare organiseres i større rettskretser. Hensikten er å skape fleksibilitet, ved at man i større grad kan flytte saker rundt i «nabolaget», alt etter hvor ressursene er tilgjengelige fra sak til sak.

Men heller ikke dette vil opposisjonen være med på. Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Lene Vågslid mener regjeringen skyver strukturspørsmålet foran seg for å spare penger.

Riksrevisjonen

–    Vi har forsøkt aktivt i over ett år å få regjeringen til å utsette behandlingen av domstolsreformen til hele domstolskommisjonen var ferdigstilt. Det har vært helt uaktuelt, tidligere også for FRP.  Vi blir ikke hørt. Plutselig kom det beskjed om at Justisdepartementet ville komme til Stortinget med sak om struktur allerede i juni. Da mente jeg det var rett å invitere opposisjonen til samtaler om dette, sier Vågslid.

Hun mener riksrevisjonens skarpe kritikk fra i fjor ikke er et godt argument for en rettskretsreform.

– Riksrevisjonens rapport var alvorlig. Den pekte aldri på strukturen som et problem. Regjeringen skyver strukturen foran seg i denne saken. Problemet er underfinansiering og ABE-kutt. Regjeringen kan ikke løpe fra at de har nedprioritert domstolene over flere år, sier Vågslid.
 
Hun mener man kan imøtekomme kritikken fra Riksrevisjonen, og sårbarhetene som Domstolskommisjonen peker på, uten å utvide rettskretsene.

– Her kan man bruke domstolsloven §19, og man kan tydeliggjøre domstolslovens §55e. Dette vil vi fremme forslag om når vi får en sak om struktur i Stortinget.

Paragraf 19 gir domstolledere mulighet til tilkalle dommere fra andre rettskretser, mens § 55e gir hjemmel for å konstituere faste dommere i sideordnede domstoler, for inntil to år.

Dyrt

– Ap er ikke et nei til alt-parti. Vi avviste aldri større rettskretser, men vi ville se om det fantes andre måter å gjøre dette på. Det gjør det. Høyrepartiene sier opposisjon må ta inn over seg det Riksrevisjonen har sagt, men riksrevisoren har avvist at dette handler om struktur. Dette handler om økonomi.

– Men struktur og økonomi henger vel litt sammen?

– Ja, men endrede rettskretser endrer ikke det, sier Vågslid, og peker dermed på akilleshælen i Regjeringens forslag: Forslaget koster, over 15 år, én milliard mer enn det forslaget som opprinnelig ble lagt frem av Domstolkommisjonen, der antall tingretter ble redusert med to tredeler. Innsparingen er nesten borte.

– Jeg forstår at Domstoladministrasjonen tenker som den gjør. De sitter med en kostbar struktur, og leter etter løsninger. Men for meg som representerer et politisk parti, med mange tusen velgere som har meninger om dette, så er det klart at vi ønsker denne strukturen vi har i dag. Så må vi heller diskutere hva vi kan gjøre for å bedre økonomien. Vi har vært tydelige i flere år på at ABE-reformen er en katastrofe for domstolene. Jeg mener det er et lite kreativt grep, sier Vågslid.