I et høringsnotat som ble sendt ut i sommer, foreslo Arbeids- og sosialdepartementet å legge behandlingen av tvister om gjengjeldelse etter varsling til Diskrimineringsnemnda. Departementet skrev:
«Ettersom saker om gjengjeldelse etter varsling har mange likhetstrekk med diskriminerings- og trakasseringsaker, mener departementet at de rettssikkerhetsvurderingene som er foretatt i tilknytning til Diskrimineringsnemnda også vil være gyldige i saker om gjengjeldelse etter varsling.»
Hovedformålet er å skape et lavterskeltilbud som vil gjøre det enklere å få oppreisning og erstatning. Dette vil bli tredje gang Diskrimineringsnemndas myndighet utvides. Da nemnda ble innført i 2018, fikk den – også den gang mot NHOs protester – myndighet til å tilkjenne oppreisning ved diskriminering, men ikke trakassering. I 2019 ble myndigheten utvidet til å utmåle erstatning og oppreisning også i trakasseringssaker, som en slags #metoo-domstol.
Høringsfristen på forslaget gikk ut sist uke, og av høringsuttalelsene fremkommer at de fleste offentlige instanser og arbeidstakerorganisasjonene støtter forslaget. Oslo kommune var negative til denne ideen da den i sin tid ble lansert av Varslingsutvalget, men har nå endret standpunkt. Oslo kommune skrev den gangen, i 2018:
«Oslo kommune er av den oppfatning at de alminnelige domstolene er best egnet til å avgjøre saker om erstatning og oppreisning på grunn av arbeidstakers påstander om gjengjeldelse og brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt. Behovet for kontradiktorisk saksbehandling og hensynet til sakens opplysning er særlig viktig i disse sakene. Erfaringsmessig reiser sakene vanskelige bevisproblemer som domstolene er best egnet til å avgjøre.»
Nå peker kommunen på at nemndlederne, etter det nye forslaget, som hovedregel skal ha dommererfaring, og at nemnda ikke skal ha kompetanse i saker om oppsigelse eller avskjed. Dette er tilstrekkelig til at kommunen endrer mening.
NHO og de andre arbeidsgiverne er derimot slett ikke tilfredse med disse justeringene fra det opprinnelige forslaget. NHO skriver:
«Selv om det nå ikke foreslås å opprette en særskilt varslingsnemnd, og saksfeltet er begrenset til saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet, er NHO fremdeles av den oppfatning at denne typen saker ikke egner seg for nemndbehandling. Denne sakstypen innebærer vanskelige bevisvurderinger hvor prinsipper som muntlighet, kontradiksjon og bevisumiddelbarhet står sentralt og hvor det er avgjørende å ivareta rettssikkerheten for varsleren og den det er varslet om. Etter NHOs oppfatning er det bare tvistelovens regler for sivil rettspleie og behandling i alminnelige domstoler som ivaretar disse behovene.
NHO peker på nytt på det paradoksale i at man fastholder at det ikke er ønskelig med særdomstoler i noen særlig grad, samtidig som stadig flere sakstyper overføres fra domstolene til særnemnder. Departementenes forslag i denne omgang føyer seg pent inn i rekken av inkonsistent praksis.»
Virke og Spekter har samme syn som NHO, og får følge av Helse Nord RHF, som skriver at «oppfølging av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven er en sakstype som på grunn av sin karakter normalt forutsetter nødvendig bevisførsel, både muntlig og skriftlig.»
Alle høringsuttalelsene finner du her.
