EMD-presidentenes avgang utløser alltid en stollek i Strasbourg. For det første vil gjerne en av seksjonspresidentene, eller avdelingslederne om man vil, rykke opp. Deretter skal denne erstattes med en ny seksjonspresident.
Denne flyttingen kan igjen skape geografisk ubalanse i en eller flere seksjoner. Dermed må kanskje enda flere seksjoner stokkes om, og det er akkurat dette som i disse dager pågår i plenumsmøtene i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Bårdsen har flest år igjen
Nåværende president Síofra O’Leary fra Irland nærmer seg nemlig raskt utløpet av sin niårsperiode i EMD. Hun ble for to år siden menneskerettsdomstolens aller første kvinnelige president. Blant kandidatene til å ta over ser EMD normalt blant de fem seksjonspresidentene, og der er det i dag to navn som skiller seg ut: Arnfinn Bårdsen og Marko Bošnjak fra Slovenia.
Grunnen til at de skiller seg ut, er at de tre andre seksjonspresidentene straks er ferdig med sine niårige åremål. Bårdsen, på sin side, har nesten fire år igjen før han skal hjem til Høyesterett, mens Bošnjak er ferdig i midten av mai neste år.
Bošnjak er dessuten én av to seksjonspresidenter som i tillegg har status som visepresident ved domstolen.
Kan bli president neste år
I et dommermøte som holdt i Strasbourg mandag, vedtok dommerne i plenum at Marko Bošnjak skal være domstolens president frem til sin avgang neste vår. Samtidig ble det besluttet at Arnfinn Bårdsen skal overta Bošnjaks verv som visepresident.
Bårdsen rykket opp til seksjonspresident høsten 2022, og ble med det den andre nordmannen som har sittet i EMD-ledelsen. Den første var Rolv Ryssdal, som til gjengjeld hadde vervet svært lenge. Den gangen var det ikke ni års grense på hvor lenge en dommer kunne sitte, og Ryssdal satt i Strasbourg fra 1973 og frem til han døde i 1998, 83 år gammel. De siste 13 av disse årene var han president for domstolen.
– Arbeidet som visepresident innebærer at jeg fortsetter som seksjonspresident og medlem av ledergruppen, forteller Arnfinn Bårdsen.
– Rørt og dypt takknemlig
Ledergruppen, «Le Bureau», består av presidenten, de to visepresidentene og de tre seksjonspresidentene. Visepresidentene er altså seksjonspresident i tillegg til å være stedfortreder for presidenten, og dermed ytterligere involvert i domstolens ledelse.
– Jeg er rørt og dypt takknemlig for at mine kolleger i domstolen viser meg denne tilliten og nå gir meg muligheten til å arbeide med ytterligere inspirasjon og kraft, som visepresident for Den Europeiske menneskerettsdomstolen, for å bidra til å beskytte de europeiske rettsstatene, demokratiet og våre grunnleggende rettigheter, sier Bårdsen til Rett24.
Den andre visepresidenten i EMD, dommeren fra Østerrike, går av for niårsregelen i november. I mai neste år vil dermed Bårdsen være den mest erfarne visepresidenten, og slik sett ligge godt an til å bli EMD-president når Bošnjaks periode utløper i mai 2025 – dersom han velger å stille til valg.
Hvem som er kandidater til ledervervene i EMD, og når avstemmingene skjer, blir aldri offentliggjort før vedtakene faktisk er gjort.
