Høyesterett avgjorde i september at var feil av lagmannsretten å legge vekt på at en eventuell tvangsretur i seg selv medførte økt risiko for forfølgelse i Iran. Dermed ble dommen som ga asylsøkeren opphold opphevet.
Les: Risikoen for tvangsretur skal ikke vektlegges ved asylsøknaden
Bare noen dager etter at Høyesteretts dom var klar, besluttet imidlertid Utlendingsnemnda å opprette omgjøringssak av eget initiativ. Bakgrunnen var at det var fremkommet nye opplysninger i løpet av rettsprosessen, som underbygget kvinnens «kristne aktivitet». Ut fra de nye opplysningene i saken mener UNE at hun har sannsynliggjort at hun har en reell kristen overbevisning. UNE skriver:
«Etter en helhetlig vurdering har UNE kommet til at klageren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved en retur til Iran. Ved vurderingen har UNE særlig lagt vekt på hvordan klageren mest sannsynlig vil utøve sin tro ved en retur, og at dette tilsier at hun vil være i myndighetenes søkelys. Videre har UNE lagt noe vekt på at klagerens bror er gitt beskyttelse grunnet politisk aktivitet, og mener at dette kan ha noe betydning ved vurderingen.
UNE understreker at det er de nye opplysningene fremlagt 13.10.2020 som har ført til at UNE nå har kommet til at klageren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse etter også en samlet vurdering.»
– Både vi og NOAS mente klart at vilkårene for asyl var oppfylt, og at lagmannsretten ikke hadde lagt vekt på spørsmålet om frivillig eller tvungen retur. Nå ser vi av UNEs vedtak at de er enige, og at det derfor neppe var grunnlag for ankesaken i Høyesterett – ut over at vi fikk avklaret et generelt rettslig spørsmål uten betydning for den foreliggende sak, sier kvinnens prosessfullmektig, John Christian Elden.
.jpg.jpeg?quality=85)
