Fredag sendte riksadvokaten ut sin bebudede klargjøring av praksis knyttet til ransaking av personer siktet for bruk og besittelse av mindre doser narkotika.

Spørsmålet er: Vil avkriminalisering av egen bruk føre til at politiet får en snevrere adgang til ransaking enn i dag?

I redegjørelsen fredag, skrev riksadvokaten om dagens gjeldende rett:

«Dersom det gjøres funn av små mengder narkotika på en person vil dette typisk innebære et straffbart forhold som i hovedsak er oppklart i og med det aktuelle funn. I normaltilfeller vil det ikke være aktuelt med annen etterforsking av dette forholdet enn avhør og analyse av funnet.

Statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet Geir Evanger, som har argumentert mot reformen, mener riksadvokatens brev ikke endrer hans syn på at politiet vil miste adgangen til å ransake dersom besittelse avkriminaliseres.

Evanger er også nestleder i Norsk narkotikapolitiforening, som ønsker å stoppe avkriminaliseringen.

– Grunnmuren forsvinner

– Innholdet i riksadvokatens brev er i det vesentligste presiseringer av rammene for politiets tvangsmiddelbruk i saker som kun dreier seg om bruk og besittelse av små mengder narkotika. Politiet har fortsatt full adgang til å ransake person ved mistanke om bruk, og både husvære og mobiltelefon vil etter omstendigheten også kunne ransakes. Den eneste nye retningslinjen jeg kan se for så vidt gjelder ransaking er at politiet ikke skal bruke etterforskingsmessige ressurser på å kartlegge erverv i «brukersaker». Dette innebærer at politiet ikke skal søke å klarlegge hva slags narkotika som er ervervet, hvor mye som er ervervet og hvem det er ervervet fra. Selv om den nye retningslinjen vil innebære at politiet ikke skal innrette etterforskingen i saker om bruk og besittelse også mot selgerne, så vil avkriminalisering fortsatt lede til at politiet mister viktige hjemler, sier Evanger.

Han mener ransaking av person er et av de viktigste redskapene for å sikre bevis i narkotikasaker, og at etterforsking av bruk, gjennom ransaking, ofte vil danne grunnlaget for den videre etterforsking.

– Forsvinner denne muligheten, forsvinner grunnmuren i veldig mange narkotikasaker, både små og store. Jeg viser her til riksadvokatens høringsuttalelse, hvor han påpeker at en lang rekke store narkotikabeslag har startet med små enkeltbeslag, sier Evanger.

– Verre en Nav-skandaen

Riksadvokaten har i sin høringsuttalelse fra i fjor støttet rusreformen, men som Evanger viser til, hadde også riksadvokaten en bekymring med hensyn til virkemidlene. Riksadvokaten skrev i høringen:

«Som mange politidistrikt påpeker vil manglende prosessuelle inngrepshjemler for bruk og besittelse kunne vanskeliggjøre politiets arbeid med mer alvorlige narkotikalovbrudd. Selv om de alvorligste saker riksadvokaten arbeider med ikke så ofte har sitt utspring i en rusdose beslaglagt på gateplan, har en lang rekke større narkotikasaker startet i små enkeltbeslag. Ute kompenserende tiltak vil en mangel på prosessuelle hjemler kunne svekke politiets arbeid, både med omsetning  på gateplan og med organisert kriminalitet.»

Professor ved UiB Hans Fredrik Marthinussen har i lang tid engasjert seg sterkt til støtte for rusreformen. Han uttalte fredag til Dagbladet at det som er fremkommet om politiets bruk av tvangsmidler i disse sakene er «mye verre enn Nav-skandalen». Søndag hadde Aftenposten en artikkel som gjennomgår hva politiet selv har sagt om slik tvangsmiddelbruk tidligere.

Geir Evanger avviser at det er avdekket noen politiskandale.

– Jeg ønsker å presisere at det at politiet i en konkret situasjon, etter det som svært ofte vil være skjønnsmessige vurderinger, gjør feil, ikke danner grunnlag for å hevde at en hel yrkesgruppe driver med omfattende overgrep mot personer mistenkt for bruk av narkotika. Riksadvokaten har jo da også slått fast et det ikke er grunnlag for å trekke den slutning at det foreligger grov systemsvikt, eller utstrakt feilpraktisering av reglene på området. Dessverre synes riksadvokatens uttalelse totalt oversett i debatten som går i media, og da dannes det grobunn for en rekke beskyldinger det ikke finnes noe som helst belegg for. Utrykk som «politiskandale» eller lignende, er betegnelser som ikke treffer i det hele tatt, og er egnet til å villede leserne, sier Evanger.

Oslo: Bra med presisering

Ingen statsadvokatembeter i Norge har mer befatning med narkotikamiljøene enn statsadvokatene i Oslo. Fagansvarlig statsadvokat Nina Prebe sier hun ikke har grunn til å tro at reglene er blitt praktisert feil.

– Det jeg ønsker å formidle, er at vi synes det er veldig bra at det er kommet en presisering på dette punktet. Jeg synes også det er grunn til å understreke, slik Riksadvokaten også gjør, at vi ikke har grunn til å tro at politiet i dag forvalter dette regelverket feil. Ransaking er en viktig del av politiets arbeid, og dette kommer vi til å følge opp videre.

– Er det ditt syn at dagens ransakingspraksis i møte med en typisk rusbruker, med for eksempel to gram hasj, har vært i tråd med det riksadvokaten foreskriver i notatet?

– Jeg kan selvsagt ikke utelukke at det er begått feil. Hvis vi finner slike feil, så vil vi følge det opp.

– Er det din oppfatning at bortfall av tvangsmidler er et argument mot rusreformens avkriminalisering?

– Jeg synes ikke det er riktig å gå inn i debatten om rusreformen i denne sammenhengen.

Oslo statsadvokatembeter avga i fjor en egen høringsuttalelse om rusreformen. De støtter, i motsetning til riksadvokaten, ikke en avkriminalisering. I høringsuttalelsen skrev statsadvokatene:

«Beslag av narkotika vil i dag gi hjemmel for ytterligere undersøkelser, som ransaking av person, telefoner, biler og bolig, og som ofte avdekker ytterligere straffbare forhold eller som er viktige i etterforskingen mot andre lovbrytere, som selgere av narkotika.»

– Er dette en beskrivelse av gjeldende rett som er i tråd med det riksadvokaten skriver, etter ditt syn?

– Ja, det er riktig. Ved enhver beslutning om tvangsmiddel må man vurdere konkret om vilkårene er til stede, sier Prebe.