Den europeiske menneskerettsdomstolen kom høsten 2018, under dissens, til at britenes dataovervåking var i strid med retten til privatliv etter EMK art 8, og med ytringsfriheten etter artikkel 10. Året etter ble det besluttet at saken skulle ankebehandles i storkammeret, med 17 dommere.

Tirsdag falt dommen, som opprettholder fellelsen av Storbritannia fra 2019. Den parallelle saken mot Sverige får derimot ny konklusjon: Der EMD i kammer mente Sveriges system hadde tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier, mener storkammeret at EMK er krenket.

«There are rare occasions when the Court adjudicates on a case which shapes the future of our societies. The present one is such an example», skriver en av dommerne i sitt separate votum.

I Big Brother Watch vs. Storbritannia skriver domstolen:

«The Court accepts that bulk interception is of vital importance to Contracting States in identifying threats to their national security. (...)

Nonetheless, the Court recalls that there is considerable potential for bulk interception to be abused in a manner adversely affecting the rights of individuals to respect for private life. Therefore (...) the Court considers that, when viewed as a whole, the section 8(4) regime, despite its safeguards, including some robust ones as highlighted above, did not contain sufficient “end-to-end” safeguards to provide adequate and effective guarantees against arbitrariness and the risk of abuse. In particular, it has identified the following fundamental deficiencies in the regime: the absence of independent authorisation, the failure to include the categories of selectors in the application for a warrant, and the failure to subject selectors linked to an individual to prior internal authorisation (...).»

Snowden-filene

Klagerne i saken reiste spørsmål om lovligheten av det elektroniske overvåkingsapparatet som ble avslørt da Edward Snowden i 2013 overleverte graderte datafiler til avisene The Guardian og Washington Post. Filene avslørte blant annet

  • Programmet Tempora, som gjør det mulig for britisk etterretning å lagre backup av all internett-trafikk i de fiberoptiske kablene som går inn og ut av Storbritannia.
  • Programmet Upstream, som gjør det mulig for USA å gjøre det samme med kablene som går over Atlanterhavet.
  • Programmet Prism, som gjør det mulig for amerikansk etterretning å overvåke trafikken som går gjennom nettgiganter som Microsoft, Facebook, Apple og så videre.

Storkammeret mener også, i likhet med avgjørelsen fra kammeret, at systemet sikkerhetsventiler ikke er gode nok, slik at også journalisters kildevern etter EMK artikkel 10 krenkes av datainnsamlingen.

Stoppet i Norge

Britiske myndigheter har forsvart programmet dels med at det er nødvendig for å bekjempe terror, og dels med at en bloc-samling av alle data ikke umiddelbart er overvåkning.

Britene anførte at det ikke skjer en vesentlig inntrengen i privatlivets fred før en spesifikk del av det innsamlede materialet blir plukket ut til granskning, typisk i forbindelse med en konkret etterforskning. Spørsmålet har en klar parallell i diskusjonen om innføring av såkalt digitalt grenseforsvar her i Norge.

Forslaget til ny e-tjenesteloven inneholdt hjemmel til bulk-innsamling av data, men denne delen av loven ble utsatt da proposisjonen ble fremlagt i fjor.

Les: Regjeringen utsetter de kontroversielle delene av e-tjenesteloven

Manglende kontroll

EMDs hovedinnvending sist denne saken ble behandlet, var manglende judisiell kontroll med datainnhentingen. I tillegg fant domstolen at systemet krenket pressens kildevern etter EMK art 10.

Derimot fant domstolen ikke krenkelse i den parallelt behandlede saken mot Sverige, kalt Centrum för rättvisa v. Sweden.  Dette er en svensk organisasjon som mener svensk overvåking av mobilnettet krenker privatlivets fred.EMD mente i 2019 at det svenske systemet, alt i alt, hadde tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier som beskyttet borgerne mot misbruk.

I saken mot Sverige skriver EMD at systemet i hovedsak har tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier i lovverket, med unntak for ett punkt. Dette gjelder hjemmelen for overføring av innhentede data til samarbeidende etterretningstjenester i andre land. Her mener storkammeret at det mangler et system for individuell vurdering:

«(...) the above-mentioned shortcoming may allow information seriously compromising privacy rights or the right to respect for correspondence to be transmitted abroad mechanically, even if its intelligence value is very low. Such transmission may therefore generate clearly disproportionate risks for Article 8 Convention rights. Furthermore, no legally binding obligation is imposed on the FRA to analyse and determine whether the foreign recipient of intelligence offers an acceptable minimum level of safeguards.»

Les Big Brother Watch m.fl. vs UK her og Centrum för rättvisa vs Sverige her.