I fjor sommer vedtok Stortinget ny lov om Finanstilsynet. Loven er ennå ikke trådt i kraft, men i høst sendte Finansdepartementet ut forslag til utfyllende forskrift. Forslaget var skrevet av Finanstilsynet selv, og nå er høringsfristen utløpt.

Ett av forslagene som er fremsatt er at medlemmer av den nye  Finanstilsynsklagenemnda, som for fremtiden skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak, ikke kan være «ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i foretak under tilsyn».

Tilsynet begrunnet forslaget med at behovet for kompetanse må «veies opp mot hensynet til bransjeuavhengighet og tilliten til at tilsynet med markedet utføres av en instans uten subjektive interesser i resultatet av avgjørelsene».

Kritiseres

Dette taler etter Finanstilsynets syn for at ansatte i foretak under tilsyn av
Finanstilsynet, og advokater med aktive roller i markedet, bør utelates. Dette er verken Schjødt eller BAHR enige i. I sitt høringssvar skriver Schjødt at forslaget, etter deres syn, ikke er tilstrekkelig utredet og begrunnet. Firmaet skriver videre:

«Vi er bekymret for at Finanstilsynets forslag vil kunne innebære en risiko for at nemnda ikke vil besitte tilstrekkelig relevant kompetanse, og at den derfor blir uforholdsmessig avhengig av sekretariatets forberedelse og/eller rent faktisk ute av stand til å utøve noen reell overprøving av Finanstilsynets vedtak. Finanstilsynet har ikke begrunnet forslaget nærmere, og har ikke angitt hvilke faktiske eller rettslige utfordringer det kan innebære dersom et eller flere medlemmer av nemnda skulle ha lønnet arbeid i eller være med i et styre i et foretak under tilsyn. (...) Det kan ikke uten videre utredning og nærmere begrunnelse bare legges til grunn at (for eksempel) et styremedlem i et lite regnskapsselskap uten videre kan ha en subjektiv interesse i utfallet av et vedtak som gjelder en bank.»

Strengere enn andre områder

Schjødt peker også på at det «i et lite land som Norge ikke er et stort antall potensielle kandidater å velge mellom i utgangspunktet». BAHR er inne på det samme, og skriver:

«Dersom personkretsen som kan delta i Finansklagenemnden blir for snever frykter vi at rekrutteringen til nemnda vil bli vanskeliggjort, og at kvaliteten og effektiviteten i nemnda vil bli skadelidende som følge av dette.

Så vidt vi kan se er Finanstilsynets forslag om nemndas sammensetning strengere enn tilsvarende regler i sammenlignbare nemnder, for eksempel klagenemnden for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker hvor det heter at nemnden ikke skal sammensettes slik at personer som er oppdragsansvarlige revisorer eller regnskapsførere, eller som utfører arbeid for godkjent revisjonsselskap eller regnskapsførereselskap, eller personer selskapet har samarbeidsavtale med, får et flertall av nemndens medlemmer. Dette er etter vårt syn en mer hensiktsmessig avveining av hensynene til henholdsvis motvirkning av interessekonflikter på den ene siden, og behovet for å sikre nemndas samlede kompetanse og effektivitet på den andre siden.»

Etterlyser muntlighet

Også Advokatforeningen reagerer på at advokater med oppdrag for aktører i finansmarkedet skal utelukkes fra nemnda, og kritiserer dessuten et forslag om at det ikke skal brukes muntlige høringer i nemndas saksbehandling.

«Advokatforeningen er uenig i dette, og mener at det i noen saker for Finanstilsynsklagenemnda må være en rett til muntlige høringer. En sentral rettssikkerhetsgaranti etter EMK artikkel 6 er retten til å bli hørt – «[the) right to a fair and public hearing»[1]. Hovedregelen i straffeprosessen er at partene har anledning til å fremlegge saken sin muntlig overfor den domstolen som behandler saken, jf. straffeprosessloven § 278. Muntlige høringer gir bevisumiddelbarhet, anledning til å imøtegå bevis og argumenter direkte, og bidrar til materielt riktige avgjørelser», skriver Advokatforeningen.

Høringsrunden finner du her.