Bemanningsbransjen mener EFTA-domstolen bør vurdere regjeringens innleieforbud

Tross kraftige advarsler strammet regjeringen før jul inn byggebransjens adgang til å benytte midlertidig arbeidskraft. Reglene, som trådte i full kraft fra 1. juli, er strengest i Oslofjordområdet. Der er det innført totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak til byggeplasser. Samtidig er det innført strengere regler for bruk av innleie i alle bransjer over hele landet, med noen unntak.

De nye reglene var sterkt ønsket av LO, og tilsvarende kritisert av NHO. Under høringen fikk forslaget kritikk fra Regelrådet, som mente det var mangelfullt utredet og potensielt kunne virke mot sin hensikt. Før ferien gikk en gruppe selskaper fra den berørte bransjen sammen, og ba Oslo tingrett om midlertidig forføyning mot loven. Argumentet var at den var i strid med EØS-avalens tjenesteregler.

Anker

Dette fikk de ikke gehør for i Oslo tingrett. Siden den gang har imidlertid ESA, på egen hånd, åpnet sak mot Norge, med akkurat samme argumentasjon som bemanningsbransjen. Mandag leverte derfor bransjen en anke til Borgarting lagmannsrett, der de på nytt ber om at retten stopper loven.

– Regjeringen har gjennom prosessen i stor grad mistenkeliggjort en hel næring. Regjeringens politikk vil medføre nedleggelser, bortfall av arbeidsplasser og oppsigelser av ansatte, da særlig av personer fra andre EØS-land, som regjeringen selv definerer som en sårbar gruppe, uttaler Odd Stemsrud fra Grette, som representerer de ankende parter i saken.

ESA til sak

I brevet ESA sendte til norske myndigheter i juli, argumenterte overvåkningsorganet med at den nye loven strider både med vikarbyrådirektivet og med retten til fri flyt av tjenester.

I en pressemelding skrev ESA:

«ESA mener at restriksjonene som Norge har innført, ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser, siden målsettingen er i strid med det todelte målet i vikarbyrådirektivet om å beskytte vikarer og sørge for fleksibilitet i arbeidslivet. ESA finner også at restriksjonene ikke er forholdsmessige. Norge har ikke kunnet påvise at restriksjonene faktisk er egnet til å nå målet om å øke fast og direkte sysselsetting på en konsistent og systematisk måte. Det er heller ikke dokumentert at restriksjonene er nødvendige, eller at det ikke finnes alternative og mindre inngripende tiltak.»

Etterlyser uttalelse fra EFTA-domstolen

I en uttalelse fra de ankende partene, fremkommer det at lagmannsretten etter deres syn bør be om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen

– Det er viktig at Borgarting lagmannsretts kommende avgjørelse er EØS-rettslig holdbar. Med bakgrunn i sammenhengen mellom det nasjonale saksanlegget og ESAs sak mot Norge, vil saksøkerne foreslå for lagmannsretten, hvis retten tentativt vurderer saken som Oslo tingrett, å innhente en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen før de treffer avgjørelse i saken. I tidskritiske saker, typisk forføyningssaker, kan EFTA-domstolens president underlegge en sak såkalt fremskyndet behandling, og saksøkerne foreslår at denne saken underlegges en slik prosessform, skriver prosessfullmektigene.

Statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) uttalte i sommer til E24 at hun var overrasket over at ESA valgte å gå til sak.

– Jeg konstater også at ESA ikke har brukt spesielt lang tid på å gå gjennom et meget grundig og omfattende svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på en rekke spørsmål ESA har stilt, før denne beslutningen, skrev hun i en epost til avisen.

Hele brevet fra ESA finner du her.