Rett24 omtalte onsdag at statsadvokat Geir Evanger har påklaget beslutningen om å henlegge saken om de fiktive etterlyst-plakatene. I tilsvaret skriver forsvarer Jon Wessel-Aas at han er enig i klagen – om enn bare på ett punkt. Det gjelder det faktum at Hedmark og Oppland statadvokatembeter endret henleggelseskoden fra intet straffbart forhold til bevisets stilling.

Statsadvokaten skrev:

«Etter mitt syn er det ikke klart at Waldows handlinger representerer overtredelser av straffeloven § 266 når bestemmelsen tolkes i lys av retten til ytringsfrihet. Jeg finner imidlertid ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette. Ut fra en samlet bedømmelse av bevisene i saken, sett hen til det strenge beviskravet i straffesaker, foreligger det etter min vurdering rimelig tvil om Waldow har utvist tilstrekkelig grad av subjektiv skyld.»

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

– Ikke et bevisspørsmål

Wessel-Aas mener begrunnelsen som i Oslo politidistrikts opprinnelige innstilling fra februar, nemlig at plakatene ikke rammes av straffeloven, og uansett er beskyttet av ytringsfriheten. I tilsvaret til Evangers klage, skriver han:

«Når statsadvokaten har valgt den begrunnelsen, synes det å bero på at de forhold som statsadvokaten – etter mitt syn feilaktig – anså som bevisspørsmål, ikke er det. Statsadvokaten skriver som avgjørende for at straffbart forhold ikke kan anses bevist at «[e]n kan ikke se bort fra muligheten av at hans handlinger var en politisk ytring i form av satirisk kritikk». Dette er ikke bevisspørsmål. Det er ingen tvil om hva Waldow har ytret. Det er innholdet på de to plakatene (inkludert QR-kodene og deres landingssider), hengt opp slik som beskrevet. Disse ytringene har han ytret forsettlig. Hvordan ytringene skal forstås (tolkningen) er i henhold til sikker rett, et rettsanvendelsesspørsmål. Tolkningen av ytringene i sin kontekst avgjør hvorvidt de 1) rammes av gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 266 og 2) om bestemmelsen får anvendelse når hensynet til ytringsfriheten etter Grunnloven og EMK trekkes inn.»

– Må tåle ubehag

Geir Evanger uttalte onsdag til Rett24 at hensikten med plakatene etter hans vurdering var å trakassere, og etterlyste en nærmere vurdering av vektingen mellom ytringsfrihet og beskyttelse av privatlivet. Wessel-Aas mener derimot at det «må anses som utenkelig» at domstolene skal akseptere det som forenlig med ytringsfriheten å idømme straff i denne saken, og skriver videre:

«Waldow har, som ledd i en opphetet politisk debatt om norsk narkotikapolitikk, hengt opp to plakater som etter sitt innhold ingen alminnelig person vil kunne oppfatte som ekte etterlysninger. (...) De to personene på plakatene, Evanger og Bresil, har i tillegg til å inneha fremtredende stillinger i henholdsvis påtalemyndigheten og politiet, samtidig som de er henholdsvis nestleder og leder av styret i den private, politiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), selv vært usedvanlig aktive i den aktuelle samfunnsdebatten. De er – av eget valg – vel kjente offentlige personer, som på bakgrunn av egne roller og egne handlinger og utspill, må tåle også ubehagelig oppmerksomhet fra borgere som er uenige i deres syn og kritiske til deres handlinger.»

Wessel-Aas skriver avslutningsvis at det, sett hen til den lange prosesshistorien saken har fått vil være en krenkelse av EMK artikkel 10 i seg selv om straffeforfølgning skulle gjenopptas nå.