I januar skulle egentlig straffesaken mot tidligere advokat Bengt Waldow startet i Oslo tingrett. Mannen sto tiltalt for å henge opp etterlyst-plakater med bilde av blant andre statsadvokat Geir Evanger. Bakgrunnen er at Evanger er nestleder i organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). En tilsvarende plaket er laget med lederen av foreningen, polititjenestemann Jan-Erik Bresil.
Oslo tingrett kom til at statsadvokaten som hadde tatt ut tiltalen var inhabil, ettersom hun selv var medlem av NNPF. Dermed ble saken sendt tilbake til statsadvokatene, som etter noen fornyede etterforskningsskritt valgte å henlegge saken på bevisets stilling.
Les: Statsadvokaten henlegger plakatsaken – men endrer begrunnelsen
Klager
Da beslutningen om henlegge ble kjent i mars, kommenterte Evanger at det etter hans syn åpenbart var grunnlag for å påklage.
– Det er litt vanskelig å forstå begrunnelsen til statsadvokaten. Det har jo aldri vært tvil om bevisene her. Dette handler om den rettslige forståelsen av straffebudet, særlig sett i sammenheng med sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet og privatlivets fred, uttalte Evanger.
Nå opplyser han til Rett24 at han har gått videre med dette, og påklaget avgjørelsen til Riksadvokaten.
– Jeg er uenig statsadvokatens bevisbedømmelse. I tillegg har jeg kommentert lovanvendelsen og forholdet til EMK, sier Evanger.
Bevisets stilling
I påtegningen fra mars skrev statsadvokat Iris Øsp Lydsdottir Storås:
«Etter mitt syn er det ikke klart at Waldows handlinger representerer overtredelser av straffeloven § 266 når bestemmelsen tolkes i lys av retten til ytringsfrihet.
Jeg finner imidlertid ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette.
Ut fra en samlet bedømmelse av bevisene i saken, sett hen til det strenge beviskravet i straffesaker, foreligger det etter min vurdering rimelig tvil om Waldow har utvist tilstrekkelig grad av subjektiv skyld. Jeg er følgelig ikke overbevist om et straffbart hendelsesforløp som det kan føres tilstrekkelig
bevis for i retten. Det er da ikke grunnlag for tiltale og iretteføring. Videre kan jeg ikke se at ytterligere etterforskning med rimelig grad av sannsynlighet vil kunne fremskaffe bevis av betydning for den påtalemessige vurdering av saken.»
Privatlivets fred
– Hva konkret er det du tar opp i klagen?
– Jeg har ikke lyst til å forhåndsprosedere dette, men jeg mener det er riktig at Riksadvokaten vurderer dette i full bredde. Ut fra bevisene i saken, mener jeg det er ganske klart at hensikten med plakatene var å trakassere. Når man vurderer ytringsfriheten, må man skille mellom trakassering og pressevirksomhet eller kunstnerisk virksomhet. Dette kommenterer jeg i klagen, sier Evanger.
Han etterlyser en vekting av ytringsfriheten opp mot beskyttelsen av privatlivets fred.
– Om Riksadvokaten er enig med statsadvokatens konklusjon er det greit, men jeg mener dette bør adresseres i begrunnelsen. Jeg, som privatperson, har også rettigheter etter EMK. Helst skulle jeg sett saken vurdert av en domstol, sier Evanger.
Forsvarer Jon Wessel-Aas uttalte i forbindelse med henleggelsen at det viktigste for hans klient var at saken ble henlagt, samtidig som påtalemyndigheten har drøftet forholdet til ytringsfriheten.
– Jeg noterer meg at statsadvokaten også viser til en av de relevante avgjørelsene fra EMD. Dette skulle ha vært resultatet allerede i fjor sommer, sa Wessel-Aas, som mente tiltalen var beklagelig med hensyn til den nedkjølende effekten på andre som har ønsket å ytre seg kritisk om Norsk Narkotikapolitiforening.
