Artikkelforfatteren prosederte saken for lagmannsretten som tiltaltes forsvarer. Han er for tiden i permisjon fra Advokatfirmaet Østby Aarskog, som dommerfullmektig i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

Eidsivating lagmannsrett avsa den 14. september 2022 dom, hvor en 75-åring ble frifunnet for overtredelse av utlendingsloven § 108 (2) bokstav a jf. § 14 (1). Lagmannsretten fant det bevist at mannen passerte riksgrensen den 19. august 2021 og en kort stund befant seg i Norge, før han kjørte tilbake til Sverige. Grensen mot Norge var da fysisk stengt på stedet og bevoktet av heimevernsoldater. Den enstemmige og nå rettskraftige dommen vakte oppsikt, fordi lagmannsretten la til grunn at den norske grensekontrollen i perioden fra 11. mai 2021 til 8. september 2021 var ugyldig. Det fantes derav ikke hjemmel for å straffe 75-åringen, som hadde foretatt en krysning av en indre Schengen-grense.

Les: Riksadvokaten trekker anken og dropper riksgrensesaken i Høyesterett

Ulovlig kontroll

For det første mente lagmannsretten at grensekontrollen var ugyldig, fordi norske myndigheter i brev til EU viste til grenseforordningens artikkel 25 nr. 3 som rettslig grunnlag for grensekontrollen. Norge gav i brevet uttrykk for at grensekontrollen skulle vare i 120 dager fra den 11. mai 2021, til tross for at bestemmelsen man viste til åpnet for at grensekontrollen maksimalt kan forlenges med 30 dager. Det kreves ikke så store ferdigheter innen fortolkningskunsten, for å forstå at man ikke kan bruke en bestemmelse som åpner for 30 dager kontroll til å beslutte 120 dager kontroll. Jeg forstår det slik at statsadvokaten i ettertid har erkjent at lagmannsrettens konklusjon på dette punktet var korrekt. Statsadvokaten har imidlertid argumentert for at Norge viste til feil hjemmel i det aktuelle brevet. Bestemmelsen som angivelig skal være den korrekte hjemmelen, var altså ikke nevnt i det offisielle dokumentet som ble sendt til EU fra Norge, og som var grunnlaget for grensekontrollen 19. august 2021.

For det andre mente lagmannsretten at grensekontrollen var ugyldig fordi den på det aktuelle tidspunktet hadde vart sammenhengende i langt mer enn seks måneder. Grensekontrollen startet opp allerede i mars 2020. Lagmannsretten viste til grenseforordningens artikkel 25 nr. 4 første punktum og EU-domstolens dom av 26. april 2020 (sak C-368/20 og C-369/20). Ifølge dette regelverket kunne kontrollen vare i maksimalt 6 måneder, såfremt man ikke stod overfor noen ny trussel. Lagmannsretten mente at man - da beslutningen ble tatt 3. mai 2021 - ikke stod overfor noen ny trussel, som skilte seg fra den opprinnelige trusselen. Grensekontrollen som pågikk den 19. august2021 var derfor ugyldig.

Trakk anken

Statsadvokaten anket den frifinnende dommen til Høyesterett, og saken ble sluppet inn til behandling. I saksforberedelsen trakk imidlertid Riksadvokaten anken. Som begrunnelse viste man til at norske og svenske statsborgere bosatt i grensestrøk var unntatt fra påbudet om å benytte godkjente grenseovergangssteder ved krysning av riksgrensen. Det ble vist til utlendingsforskriften § 4-7 og en noteveksling mellom Sverige og Norge av 30. august 1917. Påtalemyndigheten mente plutselig at 75-åringen måtte anses for å være bosatt i grensestrøk, selv om dette ikke var hensyntatt hverken ved utferdigelsen av forelegget, behandlingen i tingretten eller behandlingen i lagmannsretten. Riksadvokaten mente, i lys av dette, at selve grensekrysningen ikke var en straffbar handling.

Saken mot 75-åringen endte følgelig - heldigvis - slik den skulle: Han ble frifunnet.

Jeg mener det er åpenbart at resonnementene til Eidsivating lagmannsrett må ha betydning i relasjon til flere straffesaker enn saken mot 75-åringen. Mye taler for at den norske grensekontrollen var i strid med Schengen-avtalen allerede fra slutten av 2020, frem til avviklingen den 6. oktober 2021. I saksforberedelsen for Høyesterett antydet Riksadvokaten at det i forbindelse med sammenlignbare grensepasseringer under pandemien var ilagt i overkant av 300 straffereaksjoner.

Hva med de andre?

Nå har det snart gått ett år siden Eidsivating lagmannsretts knusende dom. Jeg lurer på følgende: Hvordan endte alle de andre tilsvarende sakene om grensepasseringer under pandemien? Tviholder påtalemyndigheten på det syn man forfektet i skranken for Eidsivating lagmannsrett? Har påtalemyndigheten tatt konsekvensen av sitt eget syn på hvem som er å anse som bosatt i grensestrøk og ryddet opp i tilsvarende saker?

Og viktigst av alt: Kan vi i dag være helt sikre på at ingen uskyldige har blitt straffet for grensepasseringer under koronapandemien?

Jeg føler meg dessverre ikke trygg på at vi kan være sikre på det.