Under pandemien innførte Norge innreisekontroll på alle grenseoverganger. Dette er en restriksjon i strid med den grunnleggende bevegelsesfriheten i Schengen-området.

For å innføre en slik begrensning, brukte Norge en hjemmel i grenseforordningen som sier at unntak fra hovedregelen kan gjøres i inntil seks måneder. Den norske ordningen varte imidlertid mye lenger enn seks måneder. Den ble innført i mars 2020, og varte til oktober 2021.

Annonse

Codex Advokat søker advokater

Schengen

Overskridelsen løste norske myndigheter ved å vedta stadig nye perioder med kontroll, hver av dem på mindre enn seks måneder. I fjor vår kom en dom fra EU-domstolen som sa fast at man ikke kan legge sammen unntaksperioder på denne måten.

– Dommen innebærer antagelig at den norske Covid-grensekontrollen var i strid med Schengen-avtalen fra 16. november 2020, sa førsteamanuensis Stian Øby Johansen til Rett24 den gangen.

Om noen få uker skulle vi omsider få Høyesteretts avklaring. Bakgrunnen er en kar som sommeren 2021 hadde vært og besøkt søsteren sin i Sverige. Da han kom tilbake, oppdaget han at grenseovergangen var stengt med bom.

Han kjørte derfor rundt bommen og kontaktet noen HV-soldater, som sto rundt 70 meter inne på norsk side. Der fikk han beskjed om at han måtte kjøre tilbake til Sverige og over grensen ved Torsby i stedet.

Fikk bot

Problemet var at han allerede hadde krysset grensen med 70 meter. For dette ble han anmeldt, med 10.000 kroner i bot som resultat. Det er gyldigheten av denne boten saken har stått om.

Eidsivating lagmannsrett frifant mannen, under henvisning til at grensekontrollen var Schengen-stridig. Riksadvokaten anket, og nå skulle vi altså endelig få Høyesteretts dom, men slik blir det ikke.

– Jeg kan bekrefte at anken er trukket, sier statsadvokat Alf Butenschøn Skre.

At anken trekkes skyldes imidlertid ikke at påtalemyndigheten har endret syn på tolkingen av Schengen-regelverket, opplyser Skre. Årsaken er derimot at Riksadvokatembetet, under saksforberedelsen til Høyesterett, leste en bestemmelse i utlendingsforskriften som tidligere ikke hadde vært fremme i saken.

Utlendingsforskriften, som forøvrig nå er opphevet, viste nemlig til en såkalt noteveksling mellom Norge og Sverige, fra 1917. Ifølge denne regelen, som altså ble til svært lenge før både Schengen- og koronaregler,  kan norske og svenske statsborgere bosatt i grensestrøk krysse grensen utenom lovlig fastsatte grenseoverganger.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Kan gjelde flere

Med dette nye bakteppet, valgte påtalemyndigheten å droppe straffesaken. Mannen var nemlig bosatt i grenseområdet i Innlandet.

– Så påtalemyndigheten har ikke endret syn på Schengen-spørsmålet?

– Det stemmer, trekkingen av anken betyr ikke at vi har sluttet oss til Eidsivating lagmannsretts vurdering på det punktet.

– Er det flere som er blitt straffet for ulovlig grensekryssing etter denne bestemmelsen?

– Ja, det er blitt ilagt bøter for ulovlig grensekryssing under Covid-19-pandemien. På generelt grunnlag kan jeg tilføye at det å reise inn i Norge under pandemien uten å bruke godkjent grenseovergangssted kunne medføre at man rent faktisk ikke overholdt plikter for innreisende som fulgte av Covid-19-forskriften. For eksempel plikt til å teste seg ved grenseovergangsstedet, eller plikt til å vise attest for negativt testresultat. Men slike problemstillinger ble ikke ansett som aktuelle i dette konkrete saksforholdet, sier Skre.

Skal opp i EU-domstolen

Forsvarer Mauritz Aarskog mener vendingen er bra for hans klient, men synd for den generelle rettstilstanden. Han viser til at dommen kunne fått konsekvenser for i overkant av 300 ilagte straffereaksjoner for sammenliknbare grensepasseringer.

Mauritz Aarskog.jpg
Forsvarer Mauritz Aarskog.

– Det ble også reist spørsmål om dommen også kunne få konsekvenser for straffereaksjoner ilagt for brudd på plikter tett forbundet med grensepassering, som blant annet registrering og testing for covid-19. Basert på resonnementene i Eidsivating lagmannsretts dom, som nå blir rettskraftig, kan man mene at det her foreligger en ny «NAV-skandale». I og med at påtalemyndigheten nå har trukket anken, vil dette spørsmålet, i hvert fall i denne omgang, ikke bli avklart av Høyesterett, sier Aarskog.

Førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved UiO mener lagmannsrettens avgjørelse var korrekt, og at vi nå må vente på EU-domstolen for å få en nærmere avklaring.

– Fordelen er at Høyesterett nå slipper å gå først, ettersom det er en sak på gang i EU-domstolen som antagelig vil gi et konkret svar, sier Johansen.

Saken han viser til kalles Nordic Info (C-128/22), og gjelder koronarestriksjonenes forhold til bevegelsesfriheten og Schengen-avtalen.

– Men den saken hadde muntlig høring i storkammer for bare noen uker siden, så dommen er nok ikke klar før om et år, sier Johansen. Norske myndigheter leverte ifølge regjeringens nettside muntlig innlegg i saken den 10. januar.