Den fysiske stengningen av universitetene og høyskolene i mars 2020 førte til rekordrask digitalisering av undervisningen. En av de meste dramatiske endringene på de juridiske lærestedene var bruk av hjemmeeksamener i nesten alle fag.

Mottakelsen var blandet. I en tidligere debatt i Rett24 mente noen undervisere at faren for juks var for stor, mens andre mente at frykten var overdrevet.

Jusstudentenes reaksjoner har variert. Bokstavkarakterer ble fjernet våren 2020 og gjeninnført høsten 2020, etter henholdsvis protest og støtte fra studentene.

Spørsmålet nå er om hjemmeeksamen er en vurderingsform som de juridiske fakultetene bør satse mer på.

Hva sier forskningen?

Hjemmeeksamen er relativt vanlig i land som Finland, Sverige, Canada og Australia (Bone & Maharc 2019).

Vurderingsformen kan ha en rekke fordeler – ikke minst knyttet til en mer autentisk form for testing av juridiske kunnskaper og ferdigheter, som ligner det studenter senere vil møte i arbeidslivet. Det kan også åpne opp for avansert testing (Johnson et al 2015), bidra til et bedre læringsmiljø (Lizzio 2002), og med variasjon i vurderingsformer favoriserer man ikke dem som er best på skoleeksamen (Durning 2016).

Samtidig skaper hjemmeeksamen diskusjoner om større grad av fusk, samt urettferdighet pga. digital og økonomisk ulikhet. (Bengtson 2019). En skoleeksamen kan også bidra til å oppøve en rask vurderingsevne, som er viktig for jurister i praksis (Sherry et al 2018).

Litteraturen gir ingen entydige svar, og en vanlig konklusjon er derfor at vurderingsformer i så stor grad som mulig bør være varierte (Durning et al. 2016). Ulike eksamensformer – fra skoleeksamen og hjemmeeksamen, til semesteroppgaver, prosedyreøvelser og mappeevaluering – bør helst kombineres.

Hva mener jusstudentene?

Studentenes egne erfaringer kan både underbygge og reise tvil om forskningen. Måling av rettferdighet og læringsmiljø har også en klar subjektiv dimensjon. Derfor har CELL (Centre for Experiential Legal Learning) gjennom hele pandemien spurt jusstudenter om hva de mener. Så langt har vi fått 1960 svar som vi har publisert i en rekke rapporter, den siste i september som vi skrev med Uehara, Stensaker og Westbye.

Egnet eksamensform

Alle undersøkelsene viser tydelig at jusstudentene i stor grad er fornøyde med hjemmeeksamen som vurderingsform. 7 av 10 mener den er like godt eller mer egnet enn en skoleeksamen.

Studentene trakk ofte frem arbeidslivsrelevansen og tilgangen til kilder: «Hovedgrunnen til at jeg mener hjemmeeksamen er å foretrekke over skoleeksamen er at man da har tilgang til forarbeider». Veldig få vil i løpet av sitt yrkesliv låses inne på et rom i seks timer, med begrensede hjelpemidler, for å utføre en arbeidsoppgave.

Rettferdighet – frykt for juks

Vi spurte også om studentene var redde for juks. Særlig har frykten for at advokatforeldre hjelper blitt løftet frem som skrekkscenarioer. Andre var redde for studentsamarbeid: «... det [vil] antageligvis være stor risiko for at enkelte jukser ved å kommunisere, særlig mtp. karakterpresset».

På tross av dette viste vår evaluering av hjemmeeksamener våren 2020 at et knapt flertall på 55 prosent mente hjemmeeksamen var like rettferdig som eller mer rettferdig enn en skoleeksamen. Mange studenter trakk frem karaktersettingen bestått/ikke bestått som en særlig rettferdiggjørende faktor.

Det var derfor interessant å se på om andelen som mente hjemmeeksamen var rettferdig sank etter gjeninnføring av bokstavkarakterer høsten 2020. Evalueringen viser likevel det motsatte: Andelen som mener eksamenen var rettferdig, økte til 60 prosent! Dessuten viser ikke den formelle statistikken at det har vært mer fusk etter overgangen til hjemmeeksamener, selv om det kan være mørketall.

Rettferdighet – ulikhet

Det er likevel ikke bare karaktersettingen som kan påvirke rettferdighet. I våre evalueringer ser vi at manglende teknisk utstyr og egnet arbeidsplass kan være en byrde for enkelte.

Det er få som mangler teknisk utstyr eller egnet arbeidsplass, og andelen som mangler slik tilrettelegging har også sunket fra våren til høsten 2020. Likevel ser vi at de studentene som rammes, rammes særlig hardt. Vi fant en statistisk signifikant korrelasjon mellom hjemmesituasjon og opplevelse av rettferdighet. Én student rapporterte at «naboen drev med motorsag under hele eksamenen» og andre meldte at det er vanskelig å skrive en god eksamensoppgave på liten laptop. Situasjonen var også preget av koronanedstengning, med dårligere tilgang til arbeidsplass på fakultetet.

Dessuten rapporterte mange studenter at skoleeksamen er urettferdig. De mente de presterte og konsentrerte seg bedre under hjemmeeksamener. Skoleeksamen var preget av stress, blant annet grunnet reisevei til eksamenslokalet og ved å sitte i et rom med kollektivt stress og tidspress.

Veien videre

Pandemien i Norge er nå over. Her er tre tanker for veien videre.

1. Variasjon i vurderingsformer.

Lærestedene bør bruke skoleeksamen når det passer best, men samtidig innføre andre vurderingsformer, inkludert hjemmeeksamen. Det tillater studentene å vise varierte ferdigheter på vitnemålet.

2. Ta rettferdighet og juks på alvor

Det er mange måter å forsikre en god og rettferdig hjemmeeksamen. Studenter som fikk en 72 timers hjemmeeksamensoppgave som krevde høy selvstendighet og tillot kollokvering, var sterkt positive i responsene om rettferdighet. En del studenter foreslår også muntlig eksamen som «kontroll» av hjemmeeksamen. Like vilkår på eksamensdagen er også viktig.

3. Kreativitet

Hjemmeeksamener har åpnet for mer pedagogisk kreativitet og bruk av digitale verktøy. Studentene var fornøyde med valgfag som for eksempel krevde formidling om juridiske løsninger til ikke-jurister, eller prosedyre og innlevering av film.

Fremtidens vurderingsformer

Det er mye som tilsier at hjemmeeksamener kan ha en lys fremtid i jusutdanningen. Studentene er i stor grad positive og det finnes tiltak for økt rettferdighet. Lærestedene burde derfor bruke pandemien som et momentum for å tenke nytt og se hvordan man kan variere vurderingen av juridiske kunnskaper og ferdigheter.