Borgarting ber om at 5+2-reformen reverseres

Da juryordningen ble vraket, var det et viktig poeng for lovgiver at lekmannsinstituttet ikke skulle svekkes. Det var derfor ønskelig at det som før var jurysaker – saker med mer enn 6 års strafferamme – skulle ha ekstra stor overvekt av lekdommere. I hvert fall større enn den tradisjonelle 3+4-sammensetningen fra ankesaker med mindre enn seks års strafferamme.

Skulle man hatt høyere differanse i seksårs-sakene, måtte man for eksempel gått opp til 3+6, for å få et oddetall totalt. Ni dommere ville imidlertid krevd ombygging av rettssalene for millioner, så dette ble forkastet allerede i NOU'en.

Løsningen ble at man i stedet reduserte antall fagdommere til to, slik at det totalen ikke endret seg. Fortsatt er de sju, men nå 2+5, i stedet for 3+4.

Paradoks

Dermed oppsto paradokset at sivile saker, samt alle kjennelser og silinger, behandles av tre fagdommmere, mens de mest alvorlige straffesakene kun settes med to fagdommere. 

Alle domstolene var motstandere av 5+2 løsningen da den ble valgt. Regjeringen valgte likevel å gå for denne løsningen, av både politiske og økonomiske årsaker. I proposisjonen skrev Justisdepartementet:

«Sentralt for departementet har også vært meddomsrettsfraksjonens argument om at dersom meddomsretten skal erstatte juryordningen i alvorlige straffesaker, kan en løsning med fire meddommere bli oppfattet som en for sterk reduksjon av antallet lekdommere holdt opp mot antallet fagdommere. Det er viktig at ordningen som trer i stedet for juryordningen, har den nødvendige legitimitet og tillit i befolkningen. En meddomsrettsordning med tre fagdommere og fire meddommere i alle fullstendige anker kan bli oppfattet som en for radikal omlegging ved opphevingen av juryordningen.

Departementet vil dessuten være lydhør for tilbakemeldinger, ikke minst fra lagmannsrettene selv, om de praktiske virkningene av ordningen med to fagdommere og fem meddommere etter at den har virket en stund. Departementet legger til grunn at en eventuell senere omlegging til tre fagdommere og fire meddommere uansett ikke vil medføre store lovgivningsmessige eller administrative utfordringer.»

– En svekkelse

Og det er akkurat denne varslede lydhørheten Borgarting viser til, når førstelagmann Marianne Vollan nå ber om at loven endres. I et brev som ble sendt til Justisdepartementet i juni, skriver hun:

«Erfaringen i Borgarting lagmannsrett er at i de små og enkle sakene går det greit med sammensetningen 2-5, men i saker som er mer krevende (langvarige, kompliserte og/eller komplekse), og der det oppstår spørsmål underveis som gjør det nødvendig med vurderinger og avgjørelser fra retten, er det en ulempe og en svekkelse av retten at det bare er to fagdommere.»

Uheldige grupperinger

Borgarting peker også på at det er blitt vanskeligere å følge opp lekdommerne i pausene, og at det er vanskeligere å følge med i bevisførselen når de er to, og ikke tre, til å håndtere administrering, rettsbok, tekniske spørsmål og notatskriving.

Mer uventet er kanskje at dommerne melder om mindre engasjerte meddommere enn i den gamle ordningen:

«Det er (...) også en erfaring at engasjementet hos meddommerne var sterkere da de var færre. Med fem meddommere er det lettere at noen mentalt trekker seg tilbake og stiller seg avventende. Enkelte fagdommere har også erfart at det i større grad danner seg uheldige grupperinger innenfor lekdommerne nå enn da de var fire. Med bare to fagdommere kan det også forekomme at rettens leder legger mer tyngde enn før i sin innledende  saksgjennomgang for å motvirke at diskusjonen kommer på avveie. Det er ikke en ønsket utvikling.»

Vollan fremhever at svekkelsen av fagkompetansen i den dømmende rett gjelder de alvorligste straffesakene, og mener dette er vanskelig å forsvare.

– Oppsiktsvekkende

Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, sier han er overrasket over uttalelsene.

– Jeg vil minne om at meddommere skal veiledes – ikke styres. Forøvrig var Advokatforeningens ønske sju meddommere. Å gå ned til fire, er ikke aktuell politikk. Årsaken til at fire ikke ble valgt, var at det ville være å gå bort fra det helt grunnleggende om at lekmannselementet skulle stå sentralt. Derfor hadde vi juryen, og derfor har vi ikke så få som fire meddommere. I lys av dette er det egentlig litt oppsiktsvekkende at retten ber om færre lekfolk, sier Dietrichson.

Justispolitisk talsmann for Høyre, Peter C. Frølich, sier at han ikke er avvisende til en justering på sikt, men at det må gjøres en formell evaluering.

– Løsningen var et politisk kompromiss, i stor grad påvirket av forsvarsadvokatenes argumentasjon om å videreføre litt av juryordningen «sjel» – et sterkt lekmannsinnslag i de alvorligste straffesakene, sier Frølich til Rett24.