Berammingstiden i spesielt Borgarting lagmannsrett har hatt en eksepsjonell utvikling gjennom 2017. Etter at det forrige restanseprosjektet ble avsluttet, har sakene hopet seg opp som aldri før.

En sivil sak som ankes nå, kan ikke regne med å bli berammet før godt inn i 2020, noe som fortviler på både parter og profesjonelle aktører.

– Disse køene har bekymret oss, og det er grunnen til at vi har funnet 15 millioner kroner ekstra til domstolene, sa Peter Frølich, justispolitisk talsmann i Høyre, før jul. Pengene ble hentet ved å avlyse en klasse på fengselsskolen.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

Lyser ut nå

Det aller meste av ekstramillionene er siden blitt allokert til Borgarting, og denne uken materialiserte de seg i nye stillinger: Torsdag ble det utlyst ikke mindre enn fem faste embeter ved landets nest største domstol.

Borgarting har i dag en førstelagmann, sju lagmenn, 58 lagdommere, én jordskiftelagdommer, tre utredere, en direktør og 44 saksbehandlere.

I tillegg er det kjent at det er i ferd med å bli utarbeidet et restanseprosjekt, der Domstoladministrasjonen har antydet fire konstitusjoner.

Lovet utredere

Tidligere i vinter lovet dessuten Høyres Peter Frølich penger til å etablere en egen utrederavdeling. Basert på erfaringene fra Gulating er det beregnet at man ved å ansette 13 utredere i tillegg til de to man allerede har, vil kunne frigjøre 7 dømmende årsverk. Besparelsen skal ligge i at utredere har lavere lønn enn dommere.

Det vil imidlertid også komme kostnader knyttet til at det i dag ikke fysisk er plass til 15 utredere i Borgarting lagmannsretts hus. I et brev til Domstoladministrasjonen tidligere i februar, skrev Borgarting at dette er en problemstilling «de må komme tilbake til».