Tidlig i sommer ble det kjent at en profilert Oslo-advokat i halvannet år har vært siktet for grov korrupsjon. Politiet mistenker at han, i forbindelse med et forsvareroppdrag, mottok penger fra en klient. Pengene skulle brukes til å bestikke norske tjenestemenn.

Et helt sentralt bevis er et lydopptak av advokaten i samtale med den aktuelle klienten. Advokaten har anført at dette må anses som et ulovlig ervervet bevis.

VG omtalte saken først her

Hemmelig siden 2018

At den til i sommer hemmelige korrupsjonssiktelsen nådde offentligheten, skyldtes at påtalemyndigheten nå ønsker å ta beslag i data fra en tredjemann, nærmere bestemt advokatens regnskapsfører. Dette har siktede motsatt seg, blant annet under henvisning til advokatens taushetsplikt.

Rett24 omtalte beslaget her

Anførselen førte ikke frem i Oslo tingrett, og nå er Borgarting kommet til samme konklusjon. Sentralt for retten er at den aktuelle eks-klienten har opphevet taushetsplikten. På vegne av siktede anfører forsvarer John Chr. Elden at klientens samtykke ikke kan være gyldig, men lagmannsretten er ikke enig. Dette til tross for at den aktuelle klienten med dette inkriminerer seg selv som medvirker til forsøk på bestikkelse.

Et helt sentralt bevis i saken er et lydopptak gjort i fengselet. Opptaket inneholder en klientsamtale mellom den selvinkriminerende klienten og den nå siktede advokaten. Ifølge siktelsen avtalte de to at advokaten skulle forsøke å bestikke politiet eller påtalemyndigheten, for å unngå tiltale for oppbevaring av to kilo heroin. Som ledd i dette mottok advokaten sommeren 5000 euro. Forholdet skal ha skjedd så langt tilbake som i 2013.

Klientens eget opptak

Hvordan en klientsamtale i fengselet kunne bli tatt opp, ble ikke gjort kjent da tingretten behandlet saken. Av lagmannsrettens kjennelse fremkommer det imidlertid at det var klienten selv som tok opp samtalen, og at det er klienten selv som nå har valgt å opplyse politiet om opptakets eksistens.

Hvordan opptaket er gjort, og hvordan klienten hadde anskaffet lydopptaksutstyr, er ikke kjent for politiet, ifølge kjennelsen.

Lagmannsretten mener for det første at det ikke er grunnlag for å hevde at lydopptaket er ulovlig, og for det andre at det foreligger skjellig grunn til mistanke selv uten lydopptaket:

«Slik lagmannsretten leser siktelsen, er (advokaten) siktet for å ha mottatt en «utilbørlig fordel» i anledning oppdraget som offentlig oppnevnt forsvarer. Lagmannsretten mener det er klart klanderverdig, og således utilbørlig, av en offentlig oppnevnt forsvarer å motta penger fra en klient under forutsetning om at pengene skal betales til politiet for å unngå straff. Lagmannsretten finner det ikke avgjørende at (advokaten) ikke har fremsatt noe konkret forsøk på å bestikke politiet. Lagmannsretten er heller ikke enig med forsvarer i at offentlig oppnevnte forsvarere ikke kan rammes av bestemmelsen fordi de ikke har noen påvirkerrolle. Lagmannsretten tilføyer likevel at forholdet, dersom forsvarers anførsler om dette fører frem, uansett rammes av (...) grovt bedrageri overfor (vitnet). Det foreligger dermed uansett skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som vil kunne gi grunnlag for beslag og utleveringspålegg.»

– Vrangstrupen

Lagmannsretten finner videre at klienten er blitt tilstrekkelig informert om selvinkrimineringsvernet før avhørene. Retten skriver videre:

«Det følger av rapporten at han fikk spørsmål om han ville rådføre seg med advokat før han tok endelig stilling til om han ville oppheve taushetsplikten, men at han ikke anså det nødvendig. Hans avkall på dette må anses tilstrekkelig informert og klart, og retten til å ha advokat til stede er, etter lagmannsrettens syn, ikke krenket.

Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at det foreligger et gyldig samtykke fra den som har krav på hemmelighold etter straffeprosessloven § 119.»

– Jeg har oversendt avgjørelsen til klienten, og avventer tilbakemelding på om han vil stå på prinsippene, eller gå for en raskere henleggelse, sier forsvarer John Chr. Elden til Rett24.