Frem til den nå 36 år gamle mannen ankom Norge som asylsøker i 2017, hadde han ingen som helst tilknytning til Norge. Likevel er han tiltalt for tidligere å ha deltatt i terrororganisasjonen Jabhat al-Nusra fra 2014.
Et sentralt spørsmål i saken er dermed om Norge i det hele tatt har adgang til å tiltale utlendinger for en slik handling. Norsk strafferetts virkeområde er regulert i straffeloven § 5, som sier at utlendinger i Norge kan straffes blant annet for terrorhandlinger, selv om disse er begått i utlandet.
Ettersom en slik hjemmel potensielt kan krenke andre staters dømmende suverenitet, gjelder bestemmelsen bare så langt den har hjemmel i folkeretten.
11. september-resolusjonen
I saken Borgarting nå har behandlet, blir derfor det juridiske temaet ganske uvanlig: Gir FN-Resolusjon 1373, som ble vedtatt i kjølvannet av 11. september-angrepene i USA, tilstrekkelig klar hjemmel for universell straffeforfølgelse av et tilfelle som dette? Borgarting lagmannsrett skriver:
«Det synes i dag å være en utbredt oppfatning at inngrep i en stats suverenitet krever positiv hjemmel i folkeretten (...). Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Norge ikke kan anvende norsk straffelovgivning på handlinger foretatt i et annet land eller strafforfølge slike handlinger etter universalprinsippet (...) med mindre dette har klar hjemmel i folkeretten. Spørsmålet blir dermed om det foreligger rettsgrunnlag i folkeretten for å anvende norsk straffelovgivning i saken her.
Lagmannsretten jobber seg folkerettslig helt tilbake til Nürnberg-prosessen i 1945, og konkluderer til slutt med at folkeretten tillater universaljurisdiksjon for inngåelse av terrorforbund – men ikke for deltakelse i terrororganisasjon.
Ankes
Den 36-år gamle palestineren blir dermed frikjent for tiltalens punkt 1, og kun dømt etter punkt 2. I saken ble han forsvart av Alexander Nyheim Jenssen og Brynjar Meling. Meling mener dommen er oppsiktsvekkende.
– Det er veldig tilfredsstillende, sett fra et faglig ståsted, at vi har fått gjennomslag på spørsmålet om universaljurisdiksjon, og at retten kom til at Norge ikke kunne dømme tiltalte for terrordeltakelse. Det er litt vanskelig å forstå retten på hvor den setter grensen for hva Norge kan pådømme, når den kommer til at retten har kompetanse til å dømme ham for terrorforbund, sier Meling.
Dommen fra Borgarting ble avsagt i romjulen, og ankefristen er knapt begynt å løpe. Meling varsler imidlertid allerede nå at Borgartings skille mellom terrorforbund og terrororganisasjon er noe de vil gå inn på i en anke til Høyesterett.
Streng dom
Fra påtalemyndighetens side har Det nasjonale statsadvokatembetet hatt ansvaret. Statsadvokat Frederik G. Ranke påpeker at selv om lagmannsretten frifant for deltakelse i terrororganisasjon, så er straffutmålingen for inngåelse av terrorforbund den strengeste som hittil er avsagt i norsk rettspraksis.
– Det springende spørsmålet er om Norge også har jurisdiksjon på deltagelse i terrororganisasjon. Påtalemyndigheten har bygget tiltalen på at Norge har slik jurisdiksjon, men det mener lagmannsretten at Norge ikke har.
– Er dette noe Høyesterett burde avgjøre?
– Formelt har påtalemyndigheten ennå ikke fått dommen oversendt, så ankespørsmålet har vi ennå ikke tatt stilling til. Men avgjørelsen reiser vanskelige spørsmål, og vi vil studere den nøye får vi sender vår innstilling om dette til riksadvokaten, sier Ranke.
Straffesak i Libanon
Førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Senter for europarett mener saken har stor prinsipiell betydning.
– Hvis dommen blir stående, eventuelt etter en anke, vil den få presedens for alle senere saker mot utlendinger. Personer uten norsk statsborgerskap, som ikke før de deltok i en terrororganisasjon hadde bopel i Norge, kan da ikke straffes for sin deltagelse i terrororganisasjoner, sier Johansen.
I tingretten ble palestineren dømt etter begge tiltalepostene, til elleve og et halvt års fengsel. Borgarting lander, etter frifinnelsen for post én, på åtte og et halvt års fengsel. Mannen har til nå sittet mer enn 800 dager i varetekt.
Av dommen fremkommer det at også Libanon har reist straffesak mot 36-åringen, men han er ikke begjært utlevert.
.png.jpeg?quality=85)
