Det kommer frem i høringsrunden som ble avsluttet sist uke. Forslaget ble vedtatt i Granavolden-plattformen, der regjeringen skrev at den vil: «Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven».

– Det er nødvendig at flere står lenger i arbeid for å sikre bærekraften i velferdsstaten. Vi vet også at mange eldre ønsker å jobbe lenger enn de har mulighet til i dag, og ved å heve aldersgrensen til 72 år vil flere få denne muligheten, uttalte arbeids- og sosialminister Henrik Asheim da forslaget ble lagt frem i fjor.

Det viser seg nå at ikke veldig mange er enig dette.

Bred motstand

Både NHO, LO, Spekter, YS, UNIO, Domstoladministrasjonen, Pensjonistforbundet og Likestillingsombudet er på den lange listen av høringsinstanser som mener at dagens grense på 70 år bør bestå. Blant de som støtter forslaget, er blant andre Akademikerne og Eldreombudet.

En heving av aldersgrensen for statsansatte ville blant annet innebære at dommere kunne sitte til 72 års alder, i stedet for dagens 70. Dette er noe Domstolkommisjonen diskuterte i forbindelse med fjorårets NOU. Kommisjonen skrev i den anledning:

«Dommeres uavhengighet i den dømmende virksomheten innebærer at det vanskelig lar seg gjøre å foreta individuelle vurderinger av om dommere bør fortsette utover en viss alder. Videre må det tas hensyn til at den enkelte dommer utøver stor makt. Der dommeren ikke lenger er i stand til å fylle dommerrollen, er avskjed den eneste muligheten om dommeren ikke frivillig fratrer sitt embete. På denne bakgrunn vil kommisjonen anbefale at aldersgrensen fastsettes til 70 år.»

Både Domstoladministrasjonen og de største domstolene har i høringsrunden samme konklusjon.

Frykter tvister

NHO mener det er viktig å få flere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, men at en heving av aldersgrensen er feil virkemiddel. LO er inne på det samme, og peker på at dagens reelle pensjonsalder i offentlig sektor ligger i underkant av 65 år. LO mener dette gir grinn til å stille spørsmål ved hvilken gevinst en økning til 72 vil gi, «bortsett fra store pensjonsforskjeller mellom de som har belastende yrker, fysisk eller psykisk og liten mulighet til å jobbe lengre, og de som har mindre fysisk belastende stillinger og gjerne i tillegg stor frihet i hvordan de utfører arbeidet».

Likestillings- og diskrimineringsombudet frykter at en økning vil gi flere personalsaker om oppsigelse. «En fastsatt aldersgrense på 70 år er en ryddig måte å unngå dette på. Jeg tror det også kan hindre økning av mengde tvister om lovligheten av opphør av arbeidsforhold både i og utenfor domstolsapparatet», skriver ombudet.

Arbeidstakerorganisasjonen Akadamikerne er generelt motstander av at det skal bestå en øvre aldersgrense i arbeidslivet, og mener stillingsvernet bør reguleres aldersuavhengig. «De siste ti-årenes markante økning i levealder og den generelle bedring av befolkningens helsetilstand tilsier at arbeidstakere bør gis anledning til å jobbe lenger», skriver de i deres høringsuttalelse.

Hele høringen finner du her.