I 2020 kjøpte mediegiganten Schibsted selskapet Nettbil, som er en nettbasert løsning for privatpersoner som skal selge bruktbiler til bilforhandlere. Problemet er at Schibsteds store melkeku, markedsplasssen Finn, også er en sentral markedsplass for bruktbiler.
Konkurransetilsynet mente at oppkjøpet ville true konkurransen i markedet, og forbød oppkjøpet. Schibsted gikk til sak, og har nå vunnet frem både i lagmannsretten og i Høyesterett. Det sentrale knekkpunktet var om Finn og Nettbil kunne sies å konkurrere i «samme produktmarked». Dette har gitt Høyesterett en anledning til å presisere vilkårene for dette begrepet, blant annet i lys av nyere EU-rett.
– Vi tar til etterretning at Høyesterett er kommet til at Finn og Nettbils produkter ikke konkurrerte med hverandre, og derfor er uenig i konkurransemyndighetenes vurderinger. Vi vil nå foreta en grundig gjennomgang av dommen, sier juridisk direktør i Konkurransetilsynet Karin Stakkestad Laastad.
Diger regning
Schibsted og Wiersholms konkurranserettsteam har dermed vunnet fullstendig i begge rettsinstanser, og tilkjennes sakskostnadene. Og konkurranserett er ingen billig disiplin å konkurrere i.
Etter seieren i lagmannsretten ble Schibsted tilkjent 8,4 millioner kroner i sakskostnader. Deretter har de krevd 6,9 millioner kroner i sakskostnader for Høyesterett alene. I tillegg er det krevd 1,2 millioner i erstatning for kostnader til sakkyndig vitne og en ekspertrapport.
Søksmål mot vedtak fra Konkurranseklagenemnda har tvungent verneting i lagmannsretten, og derfor er det kun to rettsinstanser. Den samlede regningen blir likevel 16,5 millioner kroner.
Prinsipputtalelser
I alt seks advokater har levert 1643,5 timer for behandlingen i Høyesterett. Høyesterett griper i den anledning mulighet til å si noe generelt om timeprisen i saker med svært mange timer:
«Saken her gjelder et utpreget juridisk spesialområde med et stort og komplisert internasjonalt rettskildetilfang. Tvistegjenstanden har ikke bare høy verdi, men gjelder også Schibsteds mulighet til å fortsette utviklingen av det forretningspotensialet Nettbil utgjør i selskapets portefølje.
I utgangspunktet forsvarer disse momentene at flere kan delta i arbeidet med sakens forberedelse og gjennomføring, at timeforbruket blir høyt, og at bistanden fra advokater med spesialkompetanse kan bli særlig kostbar, vurdert ut fra timepris. Det må også godtas at det i et slikt sakskompleks utføres arbeid som ikke direkte speiles i det som til slutt anføres og presenteres for domstolen.
Etter mitt syn vil det likevel bryte med en proporsjonalitetsbegrensning å tilkjenne sakskostnader ved bare å multiplisere antall utførte timer med en høy timepris. Med det til dels voldsomme timetallet som et slikt sakskompleks genererer gjennom et stort advokatteam, sier det seg selv at ikke alle timer er like effektive eller spesialiserte og at ikke enhver del av det arbeidet som er blitt utført har vært nødvendig.»
44 timer i døgnet
Førstvoterende Wilhelm Matheson trekker frem som eksempel at Wiersholm-teamet fakturerte 177 timer i løpet av de fire dagene forhandlingene pågikk i Høyesterett. Det tilsvarer 44 timers arbeid per døgn, fordelt på de involverte advokatene. Matheson skriver:
«Det var intet ved ankeforhandlingens gjennomføring som nødvendiggjorde et slikt arbeidsomfang. På denne bakgrunn er jeg ut fra en samlet betraktning kommet til at salæret reduseres med 1.000.000 kroner.
Når det gjelder honoraret til den sakkyndige, kan jeg ikke se at dette arbeidet var nødvendig i saken for Høyesterett. For så vidt gjelder markedsavgrensningen, reiste dette i hovedsak rene juridiske spørsmål. Det ble under ankeforhandlingen dessuten gjort begrenset bruk av rapporten og det er uansett uklart for meg på hvilket grunnlag det etter lagmannsrettens dom, der Schibsted hadde vunnet frem, var nødvendig å supplere den rapporten som da var utarbeidet, og som allerede er belastet saken med et beløp i samme størrelsesorden som nå kreves. Jeg finner etter dette ikke å kunne tilkjenne kostnader til Schibsteds sakkyndige for Høyesterett.»
Samlede sakskostnader blir dermed drøyt 14 millioner kroner.
Stor betydning
– Først og fremst er vi meget glade for dommen i Høyesterett. Dommen viser at verken Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda foretok korrekte vurderinger av omstendighetene i saken, og at de har hatt en mangelfull forståelse av de digitale markedene disse selskapene opererer i. Dette har vært viktig for oss å få frem, sier juridisk direktør i Schibsted, Andreas Ehrenclou.
Når det gjelder spørsmålet om sakskostnadene vil påpeker Ehrenclou at saken hadde meget stor betydning for både Schibsted og grunderne bak Nettbil.
– Vi har ikke veldig sterke oppfatninger om Høyesteretts vurderinger i omkostningsspørsmålet, men mener selv at våre rådgiveres – både advokater og konkurranseøkonomer – ressursbruk fremsto proporsjonal gitt sakens omfang og kompleksitet, og ikke minst det vi oppfattet som endringer i statens anførsler underveis i saken. Dette krever så klart løpende tilpasninger, som er arbeidskrevende, sier Ehrenclou.
Hele dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)