Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité startet torsdag to dager med høring om trygdesaken. En lang rekke aktører fra både forvaltning og regjering er innkalt, og aller først ut var den nå pensjonerte riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han åpnet høringen med å gjenta sin beklagelse på vegne av påtalemyndigheten.
– Dette tas med stort alvor i hele etaten, og er ikke i samsvar med slik vi ønsker å fremstå. Min beklagelse er uten forbehold.
Busch gjentok i hovedsak informasjon som allerede er kjent. Han ble orientert per telefon den 8. oktober, og deretter formelt i et møte den 16. oktober. Kort tid etter begynte lokal påtalemyndighet arbeidet med å spore opp domfelte, med det resultatet at én person ble løslatt, og tre etterlysninger til innkalling ble avlyst.
Busch trakk frem flere læringspunkter, og var blant annet opptatt av hvordan lovene utformes.
– Jeg håper at granskningsutvalget vil se nærmere på lovgivningsteknikken som brukes i tilfeller som dette. Det kan sies å være en viss form for lovkollisjon, i den forstand at norsk lov trekker veldig vidt, og så kommer det innskrenkninger gjennom forordninger, som på mange måter nuller ut straffansvaret i vid forstand, uten at dette fremgår av de norske lovbestemmelsene. Disse begrensningene bør etter mitt syn tydeliggjøres, slik at vi praktikere blir i stand til å vurdere disse begrensningene, og ikke være prisgitt en slik etappevis gjennomgang som ellers fordres. Dette er en lovteknikk som fordrer nærmere vurdering, sa Busch.
For ukritisk
Han mener også det har utviklet seg en tradisjon for at påtalemyndigheten for ukritisk legger spesialistorganenes lovforståelse til grunn.
– Den praktiske arbeidsfordelingen mellom forvaltning, påtale og domstoler, gitt den spesialiseringen vi har, har utvilsomt medført at det rettslige fundament ved anmeldelser fra spesialistorgan ikke er blitt gjennomgått like kritisk som de faktiske forholdene. Dette er beklagelig, men fullt ut en realitet, og dette er en klar lærdom fra dette. Slik kan det ikke fortsette, vi må i langt større grad etterprøve slike rettslige anførsler fra etater som for eksempel NAV og skattemyndighetene.
Stortingsrepresentant Ulf Leirstein ville vite om Riksadvokatembetet burde fulgt bedre med på hva som skjedde i Trygderetten.
– Jeg skal ikke gjøre dette til en ressursdiskusjon, det er dere som sitter på pengesekken, men det er klart at veldig mange av de overtredelser som knytter seg til trygdelovgivning har vært av mindre alvorlig karakter. Jeg har aldri tenkt at jeg burde ha et øye på Trygderettens avgjørelser, og om du spør om det bør gjøres fremover, så synes jeg nok at å se på lovgivningsteknikken er viktigere enn at vi skal følge med på en lang rekke avgjørelser fra Trygderetten. Riksadvokatembetet ble opprettet i 1887, og har fortsatt ikke mer enn 25 ansatte. Det gir noen begrensninger for hva man kan gjøre i det virkelige liv, svarte Busch.
