Regjeringen legger til stadig nye trinn i dansen omkring domstolene. Justisdepartementet har i forbindelse med budsjettbehandlingen foreslått å legge ned flere rettskretser. Frps Per Willy Amundsen sier rett ut til Dagbladet at han selvsagt forventer å få noe igjen for å støtte forslaget. Regjeringen bruker politiske hestehandler for å få presset gjennom nedleggelse av rettskretsene.

Forslaget vil blant annet gi større innflytelse til domstollederne som blir igjen.

De fleste argumentene for og imot en endring av rettskretsene er velkjente og skal ikke gjentas her, selv om det kan sies at regjeringens argumenter ikke blir bedre av at de presenteres i proposisjons form.

Regjeringens forslag mangler imidlertid både en prinsipiell begrunnelse og forankring i folket.

Hvis vi skal lære noe av vår samtid og det som skjer med domstolene rundt omkring i verden, er det at maktkonsentrasjon er farlig og at en underminering av domstolene kan skje vel så mye ved å svekke dem nedenfra som ovenfra. Prinsipielle endringer av domstolenes organisering bør ha bred politisk støtte og ikke minst folkelig oppslutning for å ha legitimitet. Regjeringens forslag savner alt dette.

Hans Petter Graver advarte i Aftenposten i fjor om at «[b]ehovet for mer profesjonaliserte domstolsledere kan gjøre domstolene mer sårbare for politisk påtrykk. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp domstolslederne myndighetene i Ungarn og Polen har slått ned på for å kneble domstolene.» Graver påpekte at selv om en domstolleder ikke kan instruere dommere i deres gjerning, kan en domstolleder gjøre livet surt for en dommer på andre måter.

At domstolene, i likhet med resten av samfunnet, uten videre diskusjon stengte ned nesten hele sin virksomhet i vår, burde være et tankekors for de politikere som nå ønsker å samle makten på færre hender. Har de overskuet konsekvensene av regjeringens forslag?

Høyres Peter Frølich har foreslått flere endringer i Grunnloven som skal verne dommerne mot kortvarige politiske strømninger, slik vi ser i for eksempel Polen. Det er mulig noen vil se en ironi her.

Det er ikke godt å vite hva som nå skjer. Per Willy Amundsen utviser ikke noen videre omsorg for feltet han tidligere var statsråd for, når han er villig til å bruke domstolene som et forhandlingskort i budsjettprosessen. Frp bør i alle fall være klar over hva slags dans regjeringen byr opp til. Om partiet velger å takke ja, er det i det minste en trøst at velgerne kan nekte dem adgang til dansegulvet neste høst.