Justis- og beredskapsministeren kommenterer i denne kronikken kritikken fremmet av professor Hans Petter Graver i denne artikkelen fra 19. mars.

Onsdag fremmet regjeringen forslag om en ny og midlertidig lov som vil gi regjeringen fullmakt til å fastsette forskrifter utover det som i dag følger av lovgivningen. Fullmakten er begrenset til det som er nødvendig og forsvarlig for å sikre at samfunnet fungerer og at enkeltmennesker og næringsliv ikke påføres uventede tap. Loven skal sørge for at folk og bedrifter kan gjøre det de kan når vi står midt oppi en ekstraordinær og uoversiktlig hverdag.

At lovforslaget blir møtt med skepsis og bekymring forstår jeg godt. Det er sunne og demokratiske reflekser. Men det er ikke uvanlig at lover gir regjeringen fullmakter til å fastsette forskrifter, i enkelte tilfeller også til å fravike loven. Det som er uvanlig her, er at loven dekker alle sektorer.

Det dukker hele tiden opp nye problemstillinger som følge av krisen – og det haster med å finne gode løsninger. Mange av de reglene vi vanligvis forholder oss til, klarer vi ikke nå å følge. Det kan være alt fra tidsfrister på NAV-søknader og møteregler for generalforsamlinger – til å sørge for at vi har domstoler, barnevern og en velferd som vil fortsette å fungere. Det er viktig å presisere at Stortinget også deler denne vurderingen. Lovforslaget har blitt til i samarbeid med partiene på Stortinget, som er enige i at spesielle omstendigheter krever spesielle tiltak.

Så er det sånn at Stortinget har siste ord:

  • En tredel av Stortinget kan stoppe ethvert vedtak regjeringen kommer med
  • Loven vil automatisk bli opphevet etter seks måneder
  • Loven kan selvsagt ikke bryte verken Grunnloven eller menneskerettighetene. 
  • Forskriftene må være nødvendige, og tiltakene må ikke være uforholdsmessige.

Denne saken skal debatteres åpent i Stortinget på lørdag, og jeg er glad for at vi har et flertall med oss for å få loven på plass.