Avtalen om såkalte europeisk arrestordre trådte i kraft for for fire år siden. Avtalen innebærer at det som hovedregel er fri flyt av siktede mellom jurisdiksjonene i EØS-området.

Spørsmålet Høyesterett behandlet i fjor vår, var om det er forsvarlig å utlevere på grunnlag av begjæringer fra Polen, der det polske rettsvesenet er blitt stadig mer politisert.

Les: Høyesterett godtar fortsatt utlevering til Polen

I dommen konstaterte Høyesterett at det for tiden er «slike systematiske og generelle mangler ved det polske rettsvesenet at det er reell risiko for brudd på selve kjerneinnholdet i den grunnleggende retten til rettferdig rettergang». Ikke desto mindre var det ingen krenkelse av EMK å utlevere en siktet til dette rettssystemet, mente Høyesterett.

Annonse

JAG Assistanse søker juridisk rådgiver i 100% stilling

Melder seg på

Begrunnelsen var at det i den konkrete saken, en narkotikasak, ikke forelå indikasjoner på at mannen ikke vil få en rettferdig rettergang i Polen.

Ett år senere er utleveringen ennå ikke gjennomført. Årsaken er at mannen også her i landet er siktet i en verserende narkotikasak. Mens han venter på behandlingen av denne, har mannen klaget Norge inn for menneskerettsdomstolen. Denne klagen er så langt den eneste saken EMD har kommunisert til norske myndigheter i år, og fristen for å levere innlegg til saken gikk ut i oktober.

I den anledning har den polske Helsingforskomitéen meldt seg på. I et brev til EMD skriver komitéen at europeiske land bør stille et tilleggsvilkår for utelevering til Polen, i tillegg til det som følger av arrestordreforordningen. Dette vilkåret bør være at saken ikke skal behandles av dommere som er utnevnt at det omstridte domstolsrådet i Polen, som både EU-domstolen og EMD har kritisert for å mangle politisk uavhengighet.

«Impact case»

Komitéen viser til at det internasjonalt ikke er uvanlig å stille krav til land før man utleverer, for eksempel om at personer som utleveres ikke skal risikere dødsstraff.

Da EMD slapp klagen mot Norge inn til behandling i vår, fikk den tildelt status som såkalt «impact case». Dette er en term Strasbourg innførte i 2021, for lettere å kunne prioritere den svært lange køen av klager. En impact case er en sak som ikke nødvendigvis haster av hensyn til liv og helse, men som av andre grunner bør rykke frem i køen.

EMD begrunner ikke klassifikasjonen som impact case, men ettersom saken dreier seg om konsekvensene av en pan-europeisk regel, vil saken potensielt kunne få ha svært store ringvirkninger.

Annonse

Vil du lede et av Norges største prosedyremiljøer?

– Stor betydning

– Helsingforskomiteens uttalelse til EMD er avgitt i anledning min klients konkrete klagesak. Uttalelsen styrker min klients klage til EMD. Den er viktig fordi den også gir en oppdatert og faglig beskrivelse av den alvorlige situasjonen som det polske rettsapparatet er i. Jeg håper uttalelsen tillegges stor vekt, og ikke desto mindre er det vårt håp at en avgjørelse i EMD vil markere opphør av overleveringstrusselen min klient har over seg. Jeg legger til grunn at premissene i en dom fra EMD vil kunne ha betydning også for andre saker som gjelder krav om overlevering til Polen, sier Nils Christian Nordhus, som representerer klagere.