Avtalen om såkalte europeisk arrestordre trådte i kraft for for snart tre år siden. Avtalen innebærer at det som hovedregel er fri flyt av siktede mellom jurisdiksjonene i EØS-området.
Spørsmålet Høyesterett nå har avgjort er om det er forsvarlig å utlevere på grunnlag av begjæringer fra Polen, der det polske rettsvesenet er blitt stadig mer politisert av flertallsregjeringen fra det nasjonalkonservative partiet PiS.
Les: Vestfold tingrett nekter å utlevere til Polen – frykter EMK-brudd
Sist Høyesterett så på saken var i mars 2020. Den gang konkluderte ankeutvalget med at det skal mye til før utlevering ville innebære brudd på EMK artikkel 6 Høyesterett skrev blant annet:
«Det er ikke tilstrekkelig at det er fare for at rettergangen i den staten som har begjært overlevering, ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i EMK artikkel 6. Det må foreligge en reell risiko for krenkelse av kjerneinnholdet i retten til rettferdig rettergang.»
Høyesteretts kjennelse fra 2020, ble i etterkant kritisert av professorene Terje Einarsen og Eirik Holmøyvik. I en artikkel på Rett24 skrev de to at saken burde løftes til avdeling eller storkammer.
Les: Feil avgjørelser til feil tid: Høyesteretts nylige Polen-kjennelser
Konkret vurdering
Nå har Høyesterett behandlet spørsmålet i avdeling, og kommet til samme konklusjon. Mandag avgjorde retten enstemmig at en narkotikamistenkt kan utleveres, tross manglene i polsk rettsvesen.
Den aktuelle utleveringsparagrafen lyder: «Ein arrestordre som nemnd i første ledd skal også avslåast dersom overlevering vil vere i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen med endringar eller dei tilleggsprotokollane som gjeld som norsk lov.»
Høyesterett mener manglene i det polske rettsvesenet ikke alene er tilstrekkelig for å avslå en begjæring om overlevering. Det må i tillegg være reell risiko for at den aktuelle personen vil få sine rettigheter krenket.
Samtidig skriver retten at slik situasjonen nå er i Polen, skal det lite til for at begjæringen må avslås. Retten skriver:
«Det er for tiden slike systematiske og generelle mangler ved det polske rettsvesenet at det er reell risiko for brudd på selve kjerneinnholdet i den grunnleggende retten til rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1 (vurderingens første trinn). Norske domstoler må derfor avslå en arrestordre til straffeforfølgning i Polen dersom det er alvorlige og godtgjorte grunner til å anta at det i tilfelle overlevering er reell risiko for krenkelse av denne grunnleggende retten (vurderingens andre trinn), jf. arrestordreloven § 8 andre ledd.
Fordi de nevnte systematiske og generelle manglene ved rettsvesenet i Polen er betydelige, skal det forholdsvis lite til av konkrete holdepunkter før vilkårene for overlevering ikke er oppfylt. For As del er holdepunktene likevel for svake. At han er tiltalt i en alvorlig narkotikasak, og at han offentlig har kritisert polske myndigheter i forbindelse med behandlingen av sin sak i Norge, kan samlet sett ikke anses tilstrekkelig.»
– Høyesterett har tillit til at min klient vil få en rettferdig rettergang i Polen. Tillitserklæringen er enstemmig. Høyesteretts avgjørelse er et viktig bidrag for opprettholdelsen av den polske justisreformen, sier forsvarer Nils Christian Nordhus.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
