Takk Tine E. Wærsen for at du inviterer oss til å debattere offentlig. Jeg tar gjerne utfordringen og håper at flere av mine medstudenter følger etter.

Jodel har vært en fri arena hvor vi kan uttrykke tankene våre og utveksle erfaringer. Jeg er selv en aktiv bruker på jussens kanal i Oslo. Her utveksler vi råd og tips, snakker om karakterpress, støtter hverandre gjennom vanskelige perioder og svare på hverandres spørsmål. Anonymiteten gjør at vi kan være ærlige, uten å bli dømt av andre.

Den negative siden ved denne anonymiteten er at vi ikke vet hvem som sitter bak skjermen, og om de i det hele tatt er jusstudenter. Dette er særlig av betydning når kontroversielle temaer debatteres i kanalen og private personer blir uthengt i offentlighetsnavn. Vi har ingen mulighet til å vite om de er én eller flere brukere som står bak de usmakelige innleggene, om de spammer kanalen bevisst, eller om de stiller oppriktige spørsmål. Vi blir fratatt muligheten til å sjekke fakta og imøtegå kritikk.

For noen måneder siden delte Mino.jur i Bergen et innlegg på sosiale media som ikke traff riktig. De fjernet innlegget og beklaget sterkt hendelsen da de oppdaget at innholdet ikke var faktasjekket grundig nok, men hendelsen ble omtalt anonymt i flere innlegg og det skapte en bølge av hets og personangrep som fortsatt dukker opp en gang i blant.

Den anonyme gjenfortellingen har ført til at denne hendelsen ble forsterket til noe mer alvorlig enn hva det faktisk var, og har ført til en sammenligning av Mino.jur med IS. I dette aktuelle tilfellet ble det trukket slutninger om en enkeltstående hendelse, og disse slutningene ble deretter til fordomsfulle generaliseringer som rammet hele Mino.jur som organisasjon og kanskje andre studenter med minoritetsbakgrunn.

Denne typiske situasjonen på Jodel kan gjerne sammenlignes med hviskeleken, der den endelige versjonen alltid avviker markant fra den originale historien. Dette skyldes at feil akkumuleres når man ikke har mulighet til å sitatsjekke og spørre den første deltakeren om hva som faktisk ble sagt. Hviskeleken brukes gjerne i undervisnings øyemed på videregåendeskoler for å illustrere hvordan feil akkumulerer seg i muntlige fortellinger. Det er særlig relevant når man undersøker hvordan rykter og sladder sprer seg, eller hvor historiske fakta og legender kommer fra,og om de er pålitelige. Det viser dessuten hvor viktig kontradiksjon er for å imøtegå kritikk og opplyse saken så godt som mulig.

På sikt kan slike handlinger føre til at rykter sprer seg ukontrollert, gjerne i overdrevet form. For Mino.jur og andre som er rammet av disse gjenfortellingene, kan konsekvensene på sikt være svært alvorlige. Overdrevne rykter undergraver det viktige arbeidet vi i Mino.Jur gjør, og føre til at andre studenter med minoritetsbakgrunn distanserer seg fra oss på grunn av assosiasjonsfrykt.

Jeg har forståelse for at det er vanskelig å uttale seg i det offentlige rom dersom man mener noe de fleste er uenig i. Men løsningen er ikke å ty til anonyme debatter og henge ut private personer som tør å stå frem. Man må heller kjempe for å få spalteplass for avvikende meninger. Husk at dommer med dissens er de mest interessante å analysere og debattere!

Jeg håper at dette innlegget fører til at vi blir mer bevisst på svakhetene ved anonyme debatter og de langsiktige konsekvensene av hva vi skriver anonymt. Samfunnskritiske debatter bør bringes ut i det offentlige rom. På denne måten kan vi oppklare misforståelsene, diskuterte ubevisste fordommer og ha en saklig og nyansert debatt.