De 13 tiltalte demonstrantene nektet i fjor vinter å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra inngangspartiene til henholdsvis Finansdepartementet og Energidepartementet. For dette ble det utstedt forelegg, som demonstrantene har nektet å vedta.
Demonstrasjonen knyttet seg til 500 dagers-markering av Høyesteretts dom om vindturbinene på Fosen, og var foranledning til at regjeringen gikk ut og beklaget konvensjonsbrudd i den aktuelle saken.
For to uker siden ble alle 13 frikjent i Oslo tingrett, mot fagdommerens dissenterende stemme. Det er denne avgjørelsen påtalemyndigheten nå har besluttet å anke.
Dissens
– Vi er av den oppfatning av statens samlede inngrep – pålegget, innbringelsen og straff i form av bot – ikke er uforholdsmessig ut fra føringene som framgår av høyesterettspraksis, sier konstituert statsadvokat Stian F. Hermansen i Oslo statsadvokatembeter til NTB.
De to meddommerne som utgjorde flertallet, la i dommen særlig vekt på at terskelen for myndighetenes inngrep i demonstrasjonsfriheten må være ytterligere skjerpet, ettersom samene som urfolk er en utsatt og sårbar gruppe, med behov for et særlig ytringsfrihetsvern.
«I en slik situasjon mener flertallet at en straffereaksjon vil medføre at de samlede inngrep fra statens side – pålegget om å avslutte demonstrasjonen, utbæringen, innbringelsen til politihuset og straffereaksjon – samlet sett krenker de tiltaltes rett til å delta i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner etter Grunnloven § 101 og EMK art. 11», heter det i flertallets begrunnelse.
Årsaken til at fagdommeren dissenterte, er at spørsmålet om innbringelse og forelegg for demonstranter er behandlet i en rekke rettsavgjørelser de senere årene, særlig i forbindelse med klimademonstrasjonene fra Extinction Rebellion.
Ferskt fra Høyesterett
Den mest paraIlelle saken ble behandlet i fjor vår. Da hadde klimademonstranter aksjonert i Helse- og omsorgsdepartementes resepsjon. Høyesterett skrev at politiet viste en «betydelig toleranse» med aksjonistene, som fikk demonstrere i resepsjonen i flere timer før de fikk beskjed om å fjerne seg. Pålegget de fikk om forlate å departementet, gikk heller ikke lenger enn at de fritt kunne fortsette demonstrasjonen utenfor. Høyesterett skrev:
«I lys av det begrensede inngrepet pålegget innebar, kan jeg ikke se at det i seg selv innebar et uforholdsmessig inngrep i demonstrasjonsfriheten. (...) Når pålegget var gitt, hadde A plikt til å rette seg etter dette. Politiet kunne dermed også med hjemmel i politilovens bestemmelser ha fjernet A fra resepsjonen, om nødvendig, ved å bære henne ut.»
Demonstranten ble til slutt likevel frifunnet, men da på et helt annet grunnlag.
Demonstrerte i flere døgn
Demonstrasjonen som nå er tema, startet klokken 08:30 torsdag morgen, og ble avsluttet av politiet sent søndag kveld. I anmodningen til politiet, skrev departementets sikkerhetstjeneste:
«DSS har så langt det er mulig tilrettelagt for at demonstrantene fra Natur og ungdom og SR Nuorat skal få ytre sitt budskap. Natur og ungdom og NSR Nuorat har blitt tydelig informert om at de er velkommen til å ytre seg, men at markeringen ikke kan gå på bekostning av departementsdriften eller sikkerheten i og rundt departementet. Markeringen har pågått fra kl. 08:30 torsdag 23.02.2023 og DSS har brukt betydelige ressurser på å legge til rette for markeringen. Demonstrantene har blitt anmodet om å fortsette markeringen på egnet sted, men har ikke valgt å etterkomme anmodningen.
(...)
DSS har latt demonstrasjonen pågå fram til nå på bakgrunn av en kontinuerlig vurdering. Vår vurdering har vært at aksjonen frem til nå ikke har blitt vurdert til å utgjøre en vesentlig sikkerhetsmessig risiko, men at dette bildet endrer seg med aksjonistenes varslede eskalering mandag morgen. Avvikling av vinterferien i Osloområdet har også direkte påvirket vurderingen, da det har vært få ansatte på jobb i departementene. Dette endrer seg også mandag morgen når vinterferien er ferdig og ansatte og besøkende kommer på jobb. DSS har i perioden hatt tilstrekkelig bemanning til å håndtere demonstrasjonen, men den varslede eskaleringen gjør også at denne vurderingen må endres.»
– Jeg mener det ikke er noe som tilsier at påtalemyndighetens anke slipper igjennom til lagmannsretten, skriver aktivistenes forsvarer, Olaf Halvorsen Rønning fra Elden Advokatfirma i en pressemelding
Han mener saken skiller seg fra andre saker som gjelder sivil ulydighet.
– Ytrings- og forsamlingsfriheten er særlig viktig for å holde regjeringen ansvarlig for menneskerettighetsbrudd som begås mot urfolk. Vi mener tingrettens dom er prinsipiell, riktig og god når den kom til at det norske demokratiet må ha rom for demonstrasjoner som dette, uttaler Rønning.
Rent statistisk nekter Borgarting ankebehandling av omkring tre fjerdedeler av sakene der strafferammen er mindre enn seks års fengsel.
Tingrettens dom finner du her.
