Folkehelseinstituttets kontroversielle app Smittestopp er foreløpig en begrenset suksess. Det må det være mulig å fastslå, etter at Datatilsynet fredag varslet FHI om at det vil bli lagt ned et midlertidig forbud mot bruk av appen.
Begrunnelsen er at appen er et inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8, og at slike inngrep bare er lovlig dersom inngrepet er forholdsmessig. Slik situasjonen er i dag, er inngrepet ikke forholdsmessig, skriver Datatilsynet, i et vedtak datert fredag 12. juni.
Stoppes fra i tirsdag
Mandag morgen opplyser Folkehelseinstituttet at all datainnsamling vil bli stanset fra tirsdag 16. mars. Samtidig oppfordrer de brukerne til å deaktivere appen.
– Vi er ikke enige i Datatilsynets vurdering, men ser oss nå nødt til å slette alle data og sette arbeidet på pause som følge av varselet. Vi svekker med dette en viktig del av vår beredskap mot økt smittespredning, fordi vi taper tid til utvikling og testing av appen. Vi får samtidig redusert evne til å bekjempe smittespredningen som pågår nå. Pandemien er ikke over. Vi har ikke immunitet i befolkningen, ingen vaksine, og ingen effektiv behandling. Uten Smittestopp-appen vil vi være dårligere rustet for å forebygge nye utbrudd som kan komme lokalt eller nasjonalt, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg i en pressemelding.
I vedtaket fra sist uke, skriver Datatilsynet:
«Pandemien er svært alvorlig, og konsekvensene har allerede vist seg å være store – både på et menneskelig og økonomisk plan. Som vi også tidligere har fremhevet, kan en digital løsning for smittesporing være et relevant, effektivt og forholdsmessig tiltak i en krisesituasjon.
Ut fra dagens situasjon – med lav smitteutbredelse, lav oppslutning om Smittestopp og mangelfull oppnåelse av formålene om smittesporing og evaluering av smitteverntiltak – anser vi imidlertid ikke lenger Smittestopp som et forholdsmessig inngrep i den enkelte brukers personvern.»
Manglende reell vurdering
I vedtaket peker Datatilsynet på at det pr 3. juni var mindre enn 14 prosent av befolkningen over 16 år som brukte appen. I den nærmere begrunnelsen heter det videre:
«Ut fra FHIs redegjørelse, har den praktiske nytten i testkommunene når det gjelder smittesporing/-varsling vært begrenset til et fåtall personer. Den lave datamengden gjør at nødvendig justering av algoritmene ikke er mulig, noe som gjør at det per nå ikke er mulig å konstatere noen nytteverdi av smittesporings-/varslingsløsningen for det store flertallet brukere.
Analyseløsningen og løsningen for anonymisering og aggregering av data er ikke på plass. De store mengdene innsamlede personopplysninger kan dermed ikke ha hatt noen nytte for formålet om evaluering av smitteverntiltak og smitteutbredelse.
Det fremgår av både FHIs redegjørelse og ekspertgruppens rapport at Smittestopp vil kunne være et nyttig tiltak selv om kun en mindre andel av befolkningen bruker appen. Datatilsynet bestrider ikke dette. Vi vil imidlertid peke på at funksjonaliteten per i dag ikke er på plass eller god nok for noen av formålene.
Vi kan ikke se at FHI gjennom personvernkonsekvensvurderingen eller redegjørelsen i saken har gjort en reell vurdering av den løpende situasjonen når det gjelder nytteverdi og omfanget av personverninngrepet som innsamlingen av de store mengdene data utgjør. FHI har hittil fastholdt at innsamlingen av personopplysninger til alle de uttalte formålene skal vedvare selv om den faktiske nytteverdien av Smittestopp hittil har vist seg svært begrenset.
Vi mener derfor at det vesentlige personverninngrepet som Smittestopp utgjør ikke er forholdsmessig ut fra dagens situasjon. Dette knytter vi både til løsningene som er valgt i Smittestopp, dagens oppslutning om appen og smitteutbredelsen i befolkningen. Vi viser til de grunnleggende kravene til inngrep i privatlivet i grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.»
.jpg.jpeg?quality=85)