Med bare tre måneders mellomrom har det falt dom i to ulike rettssaker hvor offentlig eide energiselskaper har gått til sak mot staten. Sett utenfra har sakene vært så godt som like: Morselskapene til kraftselskapene, som er eid av kommunene i områdene de kommer fra og som er bygd opp på verdiene fra de gamle kommunale kraftselskapene, gikk til sak fordi de mente de ikke lenger burde følge offentleglova. De ville fri seg fra brysomme krav som å måtte gi ut offentlig søkerliste når de søker nye toppledere eller å måtte gi presse eller naturvernorganisasjoner innsyn i presentasjoner de holder om for eksempel vindkraftutbygging.

Dommene fikk helt ulikt utfall. Den første dommen, som falt i Bergen tingrett i november i fjor tapte BKK AS (tidligere Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap) - og de må fortsatt følge offentleglova. I den siste dommen, som falt i Oslo tingrett 26. februar, vant Trønderenergi, slik Rett24 kunne melde forrige uke. Selskapet, som eies av 18 kommuner i gamle Sør-Trøndelag og KLP, slipper å følge loven.

Hvorfor utfallet ble helt forskjellig er ikke så lett å forstå når man ser dommene opp mot hverandre. Statens advokat var den samme i begge sakene. Dommerne forholdt seg til det samme juridiske utgangspunktet. Og faktum var i det store og det hele likt. De to offentlige eide morselskapene har underselskaper som driver med kraft på tradisjonelt vis, men også ulike selskaper som driver i konkurranse med private aktører innen alt fra kraftsalg til ladesystemer for el-biler. 

En forskjell er at Trønderenergi i retten kunne argumentere med at de (morselskapet) ikke lenger driver med nettleie, som er en regulert monopolist-virksomhet, og at de nå driver “utelukkende kommersiell virksomhet”. De kunne argumentere slik fordi nettvirksomheten nå drives av et selskap som heter Tensio AS. Det betyr ikke at nettvirksomheten er uvedkommende for Trønderenergi. Tensio AS er et selskap de eier sammen med NTE, gamle Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, som eies av de 19 kommunene i tidligere Nord-Trøndelag.

Etter den siste dommen har ikke presse, miljøvernorganisasjoner eller innbyggerne som sammen eier selskapene lenger mulighet til å bruke offentleglovas virkemidler for å kunne forstå hva som skjer når kraftselskapene setter i gang nye prosjekter eller skal ansette en ny toppsjef. Den lille muligheten loven gir overfor offentlig eide selskaper som dette (mye informasjon kan uansett unntas hvis det er konkurransesensitivt) har forsvunnet. Den som for eksempel har mistanke om at det er for tette bånd mellom et styre og en som er i ferd med å ansettes som ny toppleder, har ikke lenger mulighet til å sette seg inn i hvem som faktisk søkte på jobben. Det er svært uheldig.

Med det ulike utfallet i de to dommene fremstår rettstilstanden nå som uavklart, og vi håper og tror staten derfor anker Trønderenergi-dommen for å få en avklaring. Nå fremstår det som at bare små nyanseforskjeller i måten virksomhetene er organisert på, gjør at et energiselskap faller innenfor og et annet utenfor borgernes mulighet til å kontrollere fellesskapets midler.

De to dommene viser også at det er behov for lovendring. Som Bergen tingrett påpekte i BKK-dommen ble det i forarbeidene til offentleglova lagt til grunn at organisering av selskaper ikke skulle ha betydning for lovens virkeområde. I de samme forarbeidene er det samtidig, uten nærmere begrunnelse, nevnt sprikende eksempler på offentlig eide selskaper som omfattes og ikke. Derfor slår retten fast at det må bli en lovgiveroppgave å avklare de uklarheter som lovgiver selv har foranlediget. Den oppgaven må Stortinget ta. Da må de merke seg hva som følger av Tromsø-konvensjonen om innsyn i offentlige dokumenter, som trådte i kraft i desember i fjor. I den heter det blant annet at «offentlige myndigheter» skal falle innenfor de nasjonale offentlighetslovene, og at det inkluderer «fysiske og juridiske personer i den grad de utfører offentlige oppgaver eller driver virksomhet med offentlige midler, i samsvar med nasjonal lovgivning».

De offentlig eide kraftselskapene er dessverre bare et eksempel på organisering og omorganisering som bidrar til at offentlige etater og virksomheter unndrar seg innsyn, og problemet henger tett sammen med manglende oppfølging og revidering av offentleglova. Dette er noe Pressens offentlighetsutvalg har påpekt en rekke ganger over lang tid, og det er noe som må gripes fatt i av regjeringen og stortinget.

Offentlig eide selskaper og etater kan ikke få unndra seg innsyn fra samfunnet ved finurlig organisering.