En versjon av denne artikkelen ble første gang publisert på Rett24 den 2. januar, men er nå oppdatert etter de seneste hendelsene.

1) Fra 2007 til 2015 var Polen styrt av en sentrumskoalisjon. I valget 2015 ble koalisjonen knust av det nasjonalkonservative «Lov og rettferdighetspartiet», PiS (Prawo i Sprawiedliwość). PiS fikk rent flertall i parlamentet, rent flertall i senatet og presidenten (Andrzej Duda).

2) PiS er et parti svært langt ute på høyresiden, tuftet på kritikk mot liberale verdier, innvandringsmotstand og nasjonalisme.

3) Siden PiS kom til makten, har partiet ligget i konstant konflikt med domstolene. Ettersom PiS har rent flertall, vil dette i praksis si at både lovgivende og utøvende makt står mot den dømmende makt. Allerede i november 2015 fikk et parlamentsmedlem stående applaus da han i en tale uttalte:

«Nasjonens beste står over loven. Hvis loven strider med det som er bra, da kan vi ikke se på den som noe vi ikke kan bryte.»

4) Myndighetene har ignorert domstolsavgjørelser som ikke er gått i statens favør.

5) I fjor sommer vedtok Polen nye lover for å ta politisk kontroll over domstolene. En lov som senker pensjonsalderen fra 70 til 65 år for menn og 60 år for kvinner, vil pensjonere nesten halve Høyesterett. Samtidig har PiS endret sammensetningen i det organet som utnevner dommere, slik at partiet i praksis har kontroll over utnevnelsene. 

6) Siden PiS kom til makten, har partiet også strammet grepet om mediene, endret skoleundervisningen i mer nasjonalistisk ånd, begrenset retten til å demonstrere og vedtatt svært inngripende «antiterrorlover». PiS har videre endret reglene for utnevnelse av offentlige tjenestemenn, slik at de kan sette inn lojale partifolk i statsbyråkratiet.

7) EU har lenge truet med sanksjoner mot Polen, under henvisning til traktaten som pålegger medlemslandene å holde seg innenfor EUs grunnleggende verdier.

8) Den 20. desember 2017 besluttet EU-kommisjonen formelt å påberope artikkel 7. Med det sa kommisjonen at det foreligger en klar risiko for et alvorlig brudd på EUs grunnleggende verdier («clear risk of a serious breach»). Polens president Andrzej Duda svarte samme dag med omsider å godkjenne de kontroversielle lovene som ble vedtatt sommeren 2017. (Se punkt 5. Duda overrasket opprinnelig alle da han i fjor sommer nektet å sanksjonere disse lovene.)

9) 22. desember sendte FN ut en rapport som i sterke ordelag kritiserte Polens myndigheter. FN uttalte at «det som skjer i Polen er et ondsinnet forsøk på å legge hele den dømmende makt inn under kontrollen til lovgivende og utøvende makt». Den internasjonale dommerforeningen sendte ut en tilsvarende uttalelse.

10) Den 28. desember sendte justitiarius i polsk høyesterett ut en melding der hun sammenlignet det som skjer, med et statskupp begått av en okkupasjonsmakt:

«I am calling the Citizens to read the Polish Constitution and to draw conclusions thereof. (...) No political force is allowed to destroy the constitutional structures of the State, as an occupying force would do.»

11) Det er lite trolig at EU vil kunne gjøre mye annet enn å kritisere Polen. Dette fordi reelle sanksjoner etter artikkel 7 krever enstemmighet blant EUs medlemmer, og Ungarns svært mørkeblå regjering kommer ikke til å støtte et slikt vedtak. 

12) De tvangspensjonerte høyesterettsdommerne nekter å gå av, og mener den aktuelle loven er grunnlovstridig. Loven trådte i kraft 3. juli, og tusener møtte opp for å demonstrere sin støtte da justitiarius trosset loven og møtte på jobb likevel. Polen har en egen grunnlovsdomstol, som PiS nå har fylt opp med «sine» jurister. I forbindelse med at loven trådte i kraft, sendte sju av de femten grunnlovsdommerne ut et brev der de skrev at domstolen er blitt politisert, og ikke lenger fungerer på en forsvarlig måte.

13) Tirsdag denne uken varslet EU at Polen må endre loven innen måned, om de vil unngå en sak i EU-domstolen. Torsdag varslet Det Europeiske nettverket av domstoladministrasjoner (ENCJ) at de den 17. september vil stemme over om Polen skal utvises fra organisasjonen.

(Kilder: Washington Post, Politico, The Guardian, Human Rights Watch, FN, International Association of Judges, m. fl.)