Samtidig som loven om god handelsskikk trer i kraft, opprettes et flunkende nytt tilsyn, «Dagligvaretilsynet». Dette skal samlokaliseres med Forbrukertilsynet, som nylig ble relokalisert til Porsgrunn.
Næringsdepartementet opplyser at de er i ferd med å sluttføre ansettelsen av Dagligvaretilsynets første direktør, som i 2021 får oppgaven med å rekruttere den nye organisasjonen.
– Når det tekniske og organisatoriske kommer på plass, er jeg opptatt av at Dagligvaretilsynet skal ha et konstruktivt samarbeid med relevante aktører i bransjen, sier Nybø. Departementet opplyser at Dagligvaretilsynet først og fremst skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet, samtidig som overtredelsesgebyr er et potensielt sanksjonsmiddel.
Mange nye lover
Første nyttårsdag er tradisjonelt oppstart for en lang rekke lovendringer, og 2021 er intet unntak. Justisdepartementet har laget følgende oppsummering av ikrafttredelser fra 1. januar:
Vern av forretningshemmeligher
Loven styrker vernet for forretningshemmeligheter ved å samle tidligere overlappende og spredte regler.
Ny arvelov
Den helt nye arveloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2019.
Hovedtrekkene i arvelovgivningen beholdes. Det betyr blant annet at ektefeller og samboere beholder sin arverett omtrent som i dag, livsarvingene (barn og barnebarn mv.) styrker sin rett til arv, og arvelaterens testasjonskompetanse utvides gjennom en forenkling av reglene.
Den nye loven viderefører at to tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. Pliktdelen på 1 million per barn økes imidlertid til 15 G – cirka 1,5 millioner kroner. Dette er en vesentlig lavere pliktdel enn del som opprinnelig ble foreslått i proposisjonen, der pliktdelen var satt til 25 G. Dette ble redusert i stortingsbehandlingen.
Størst endring er det i reglene om skifte. Arvinger som skifter privat, får mer veiledning direkte i loven.
Endringer i bilansvarsloven
Endringene i bilansvarsloven følger blant annet av at det de senere år har kommet rettspraksis fra EU-domstolen som har avklart og presisert virkeområdet for direktivet som loven bygger på. Virkeområdet for bilansvarsloven blir nå utvidet når det gjelder det erstatningsrettslige vernet skadelidte blir påført av uregistrerte motorvogner.
Midlertidige endringer i straffegjennomføringsloven
Loven har fått et nytt kapittel 3 A med midlertidige regler for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19. Reglene gjelder;
- Besøk i fengsel
- Utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte som smitteforebyggende tiltak
- Straffegjennomføring utenfor fengsel (i hovedsak med elektronisk kontroll)
- Straffavbrudd ved gjennomføring av straff i samfunnet (samfunnsstraff, bøtetjeneste eller program mot ruspåvirket kjøring), og
- Permisjon og frigang fra fengselsstraff
Opphold for briter
Endringene skal sikre fortsatt rett til opphold for britiske borgere i Norge etter Brexit.
Økt rettsgebyr
Rettsgebyret heves fra 1 172 kroner til 1 199 kroner med ikrafttredelse fra 1. januar 2020.
Økt advokatsalær
Advokatsalæret øker fra 1060 kroner til 1085 kroner.
Endringer i straffeloven
- Plikten til å avverge et straffbart forhold utvides til å omfatte terrorhandlinger og terrorforbund, alvorlig miljøkriminalitet, tvangsekteskap, grov menneskehandel og grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år.
- Klargjøring av at forsøk på kjøp av sex er straffbart.
- Utleie av lokaler til virksomhet som driver med grov eller gjentatt ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft blir straffbart.
- Det strafferettslige diskrimineringsvernet, inkludert vernet mot hatefulle ytringer, utvides til å omfatte transpersoner.
- Gjentatt eller graverende ulovlig befatning med våpendeler skal rammes av straffelovens bestemmelser om skytevåpen og ammunisjon.
- Straffeansvaret for fornærmelser av diplomater presiseres av hensyn til ytringsfriheten, slik at bare rettsstridige fornærmelser kan straffes og utvides samtidig til å gjelde flere personer.
- Reglene om foreldelse endres. Endringene innebærer blant annet at foreldelsesfristen for enkelte straffbare handlinger mot barn først begynner å løpe når barnet fyller 18 år. Dette gjelder for det første seksuelle handlinger med barn under 16 år og for det andre manglende avverging av mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og flere seksuelle overgrep mot barn.
- Straffen for å for å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd økes fra et til to år. Dermed forlenges også foreldelsesfristen.
