Dobbeltdrapene i en studentbolig på St.Hanshaugen i Oslo vakte nasjonal oppsikt i 2004. De drepte var et kinesisk kjærestepar med studentvisum. Fetteren til den ene av de drepte, også han kineser, ble i 2005 dømt til 21 års fengsel for ugjerningen.
Fetteren er i dag prøveløslatt, og temaet er nå om han skal utvises fra Norge. I utgangspunktet risikerer han, som følge av dobbeltdrapet, dødsstraff i Kina dersom han returneres, slik at han i teorien kunne fått status som flyktning. For å unngå at straffedømte utlendinger får oppholdstillatelse på alternative grunnlag, innførte man imidlertid i 2018 en ny lov. Denne sier at man ikke kan få opphold på andre grunnlag, enten det er familiegjenforening eller som flyktning, dersom man er dømt for alvorlige forbrytelser.
Tilbakevirkende kraft
Spørsmålet er nå: Skal lovendringen fra 2018 tolkes slik at den kun gjelder forbrytelser begått etter skjerpelsen av utlendingsloven? Eller også de eldre? UDI mener den siste tolkning ikke strider med Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende kraft, og nå har Utlendingsnemnda i stornemnd, med fire mot tre stemmer, kommet til samme resultat.
– I vår sak ble den straffbare handlingen begått over 15 år før lovendringen som nå brukes som grunnlag for utvisning trådte i kraft. Utvisning har klare likhetstrekk med en straffereaksjon, og innenfor strafferetten gjelder det et absolutt forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Vi er av den oppfatning at flertallets vurdering strider med Grunnloven, sier mannens advokat i saken, Alexander Nyheim Jenssen.
I stornemndvedtaket skriver flertallet blant annet:
«Det er videre klart at lovgiver har en legitim hensikt med lovendringen som gjør det ønskelig at også tilfellet der grunnlaget for eksklusjon/eksklusjonsvedtak ligger forut for ikrafttredelsen rammes (...). Selv om vurderingen av grunnlovsspørsmålet ikke direkte fremgår i forarbeidene, må stornemnda legge betydelig vekt på at lovendringen er forutsatt å få anvendelse der grunnlaget for eksklusjon ligger forut for lovendringen (...).
Blir ikke sendt ut
Mannen ble på et tidlig stadium etter domfellelsen varslet om mulig utvisning fra Norge, og flertallet mener en utvisning i dag ikke pålegger mannen nye byrder direkte knyttet til tidligere handling eller begivenhet. UDIs vedtak innebærer kun at mannen ikke får status som flyktning.
«Til dette kommer at vedtakene ikke innebærer at klagerne må tåle noe, foreta seg noe eller betale noe, herunder vil ikke vedtakene i seg selv innebære noe inngrep i klagernes bevegelsesfrihet», heter det i avgjørelsen.
At mannen ikke får oppholdstillatelse som flyktning betyr ikke at han sendes til Kina. Norge tvangsreturnerer ikke personer som risikerer dødsstraff. Konsekvensen av vedtaket er dermed at mannen vil forbli i Norge, med midlertidige oppholdstillatelse, så lenge faren ved å reise til hjemlandet vedvarer. Dette vil igjen kunne innskrenke blant annet hans rett til å reise innen Schengen-området.
– I samråd med klient har vi besluttet å ta ut en stevning mot Utlendingsnemnda, da vi mener at vedtaket er i strid med Grunnloven § 97. Vi mener at mindretallets vurdering i saken er korrekt. Mindretallet har lagt til grunn at tidspunktet for når den straffbare handlingen ble begått må være avgjørende for om utlendingsloven § 67 bokstav e kommer til anvendelse eller ikke, sier Jenssen.
UNE omtalte mandag saken, og en annen sak som er behandlet parallelt. Omtalen finner du her.
