Fredag holdes det ekstraordinært styremøte i Domstoladministrasjonen. Som Rett24 skrev onsdag, vil administrasjonen der legge frem et forslag som innebærer at domstolene systematisk nedbemannes frem til 2027.
Les: Planlegger for kontinuerlig nedbemanning av dommere frem til 2027
Årsaken er sterkt økende kostnader til særlig drift, vedlikehold og husleie. Grunnlaget er en analyse laget av det eksterne analyseselskapet Metier, som anbefaler bemanningsreduksjon på anslagsvis 60 millioner kroner i 2024, 60 millioner kroner i 2025 og 40 millioner kroner i 2026 «for å sikre balanse i de årlige budsjettene».
Vil se alternativ
Planen har vakt sterke reaksjoner blant dommerne, som allerede har vært gjennom et år med tilnærmet ansettelsesstopp.
– Det DA har gjort er å legge frem et forslag der de kun kutter lønnsbudsjettene. Vi mener de bør komme med et alternativ, der de også ser på andre kutt, sier Kirsten Bleskestad, som leder Dommerforeningen.
– Som hva da?
– Som på IKT. Jeg kjenner ikke behovene i detalj, men situasjonen er at domstolene har fått mye nytt utstyr siden pandemien, og nå krever dette utstyret utvikling og oppfølging. Men Dommerforeningen har lite konkret informasjon om dette, for vi har ikke sett tallene.
Ønsker mer offentlighet
Dommerforeningen mener det er et problem at Metier-rapporten ikke er offentliggjort.
– Når den så til de grader legger føringer for hvorfor DA prioriterer som de gjør, må hele innholdet gjøres kjent også for offentligheten.
– Hva slags reaksjoner har du fått på forslaget som nå skal opp i styret?
– Folk er bestyrtet. Vi så for oss at ansettelsesstoppen i år skulle være en midlertidig ordning. Jeg mener vi hadde et berettiget håp om at situasjonen skulle normaliseres etter det. Både vår undersøkelse og DAs undersøkelse fra lagmannsrettene viser at dommere jobber mye og har for dårlig balanse mellom arbeid og fritid. Det kan ikke fortsette.
– DA er inne på at saksbehandlingstiden aldri har vært kortere, viser ikke det at det kan være rom for å gå noe ned på bemanningen?
– Det viser at domstolene drives godt, men det sier ingenting om hvor mye arbeid som ligger bak. Dette viser at dommerne jobber hardt og mye. Men det er ikke først og fremst arbeidssituasjonen vi er opptatt av nå. Vi er særlig opptatt av at det er politikernes ansvar å sikre at vi har robuste domstoler. Vi er rett og slett bekymret for den tredje statsmakt, for å si det litt pompøst. Utviklingen er svært urovekkende, sier Bleskestad.
Tvangssituasjon
Fungerende direktør i DA Jann Ola Berget uttalte tirsdag at domstolene står i en slags tvangssituasjon, der de må finne finansiering av nødvendige utgifter og investeringer.
– Hvis vi ikke finner midler til dette, er risikoen stor for svært alvorlige følger, for eksempel for sikkerheten og stabiliteten på våre IT-systemer. Hvis Stortinget ikke bevilger pengene som trengs har vi bare en mulighet for å finne de nødvendige ressursene, og det er ved å redusere lønnsutgiftene, sa Berget.
.jpg.jpeg?quality=85)