Domstolkommisjonen kritiserte i sin tid dagens dommerfullmektigordning, og pekte på at 30 prosent av de dømmende årsverkene i domstolene ble håndtert av dommerfullmektiger. I 20 av de daværende tingrettene utgjorde dommerfullmektiger minst halvparten av de dømmende årsverkene.

Kommisjonen skrev:

«Selv om dommerfullmektiger generelt holder et høyt faglig nivå, kan det være betenkelig at unge og uerfarne jurister opptrer som dommere i komplekse sakstyper. Det å bemanne domstolene med en så høy andel jurister med lite erfaring fra yrkeslivet, harmonerer heller ikke helt godt med domstollovens alminnelige prinsipp om at rekruttering av dommere skal skje blant jurister med variert yrkesbakgrunn.»

Foreslo løft

Ikke desto mindre foreslo en arbeidsgruppe kort tid senere å styrke ordningen, med lengre ansettelser, høyere lønn og opptrapping av arbeidsoppgavene. Ordningens karakter av utdanningsstilling skulle dessuten spisses, med et systematisk utdanningsprogram. 

Dette var i 2023. Siden har ingen rørt i denne gryta, men nå har Dommerfullmektigforeningen skrevet et brev til justisministeren, og bedt om fremdrift.

«Gjennomsnittlig ansettelsestid er kun 18 måneder. 96 prosent av dem som slutter, oppgir at lav lønn er årsak. Selv om dommerfullmektiger i gjennomsnitt har flere års arbeidserfaring, lønnes man under lønnsnivået for nyutdannede. Startlønnen for en dommerfullmektig er i dag 563.500 kroner», skriver foreningen i brevet.

Dommerfullmektigforeningen organiserer 130 av de for tiden 133 dommerfullmektigene i Norge. I brevet skriver foreningen at «en rekke av landets domstolledere» er frustrerte over det lave lønnsnivået for dommerfullmektiger, fordi dette skaper stor gjennomtrekk.

– Skamplett

Hvor lang denne rekken av domstolledere er, spesifiseres ikke, men sorenskriver Kåre Skognes i Midtre Hålogaland tingrett er i hvert fall hjertens enig.

– Jeg mener lønnsnivået for dommerfullmektigene er en skamplett for norsk rettspleie, og det har det vært i lang tid, sier Skognes.

Sorenskriver Kåre Skognes.

Han mener ordningen må sees på som mer enn en lærestilling, og peker på at de i de fleste saker har samme ansvar som tingrettsdommere, enten det gjelder å lede rettsmøter korrekt, å løse prossessuelle spørsmål, og skrive dom. Unntaket er at dommerfullmektiger ikke har saker med mer enn seks års strafferamme, eller barnesaker. 

– Jeg vil si at det er andre forhold som bør være mer avgjørende for lønnsfastsettingen i disse stillingene, nemlig en dommers integritet, viktigheten i at det tas riktige avgjørelser, samt samfunnsposisjonen i stillingen. Det er rett og slett uhørt at den som skal avgjøre saken har vesentlig dårligere lønn enn for eksempel en mindre erfaren påtalejurist, eller advokatfullmektigen som opptrer i saken.

Han mener det faglige nivået på de som rekrutteres til disse stillingene er så høyt at uansett hvor de har jobbet før, så går de betydelig ned i lønn.

– Fortsetter denne utviklingen, kan en ende der at det kun er nyutdannede jurister som søker disse stillingene, og ikke slik som nå, der så godt som uten unntak alle som ansettes har noe adekvat praksis etter studiene, sier Skognes.

Vil ha andelen ned

Nestleder i Dommerfullmektigforeningen, Bendik Bang Pedersen, opplyser til Rett24 at det så langt er 16 domstolledere som har sluttet seg til brevet, som ble sendt torsdag. I brevet peker foreningen på at fullmektigene tjener under halvparten av dommerne.

«Dette innebærer at det brukes store ressurser på opplæring av nye dommerfullmektiger, og når dommerfullmektigene øker effektiviteten, kompetansen og kvaliteten, så slutter de. Dette er sløsing med verdifulle ressurser og kompetanse, og kan ikke fortsette. Dagens avlønning er også i strid med domstolenes lønnspolitikk om at alle ansatte skal ha lønnsbetingelser i samsvar med arbeidsoppgaver, ansvar, kompetanse og oppgaveutførelse», heter det i brevet.

Et annet forslag som ble fremmet av arbeidsgruppen i 2022, var at andelen dommerfullmektiger normalt ikke skal overstige 25 prosent i den enkelte domstol. I dag er det ikke uvanlig at 50 prosent av de dømmende årsverkene fylles av fullmektiger. 

Arbeidsgruppen foreslo at startlønnen skulle økes med 25.000 kroner, og deretter trappes opp med ytterligere 150.000 etter det første året i stillingen. Domstoladministrasjonen har tidligere lagt til grunn at dette vil koste omkring ti millioner kroner i året.

Om andelen samtidig skal ned til 25 prosent blir prisen vesentlig høyere. Tingrettsdommere har for tiden en årslønn på 1.421.600 kroner. Lønnsforskjellen mellom embetsdommere og fullmektiger er altså 858.100 kroner.