Fredag sendte regjeringen en proposisjon til Stortinget, der det ble foreslått å heve aldersgrensen for statsansatte fra 70 til 72 år.
Forslaget stammer fra det tverrpolitiske pensjonsforliket fra i fjor, og kommer drøyt tre år etter at regjeringen kastet Solberg-regjeringens helt identiske lovforslag i bøtta.
Les: Skroter proposisjonen om høyere aldersgrense for statsansatte
Det vil si nesten helt identiske. Blant de mange som hadde innvendinger mot endringen i forrige runde, var nemlig dommerne. Denne høringsrunden ble holdt våren 2021.
Har snudd
Som følge av dette, og under henvisning til fjorårets grunnlovsfesting av domstolenes uavhengighet, har regjeringen besluttet å beholde dagens aldersgrense på 70 år kun for dommere. Departementet skriver:
«Ved grunnlovsvedtak 21. mai 2024 ble en rekke bestemmelser i Grunnloven endret for å gi et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. Dommere fikk da etter Grunnloven § 90 andre ledd en grunnlovsfestet nedre aldersgrense mot avsettelse på 70 år. Da forslaget om å øke aldersgrensen i staten var på høring i 2021 ble det av flere høringsinstanser pekt på at det var spesielt problematisk å heve aldersgrensen for dommere. Det ble pekt på at disse står i en særstilling som uavsettelige embetsmenn som er helt uavhengige og har betydelig makt i sin embetsutøvelse. Videre er det begrensede muligheter for å tilrettelegge etter individuelle behov på grunn av alder hos dommere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at den alminnelige aldersgrensen for dommere fortsatt skal være 70 år.»
Nå viser det seg imidlertid at det ikke bare er politikerne som har ombestemt seg i denne saken: Dommerforeningen er ikke lenger negative til en slik endring, slik de var for tre år siden.
Mange vil jobbe lenger
– Det er bekymringsfullt at regjeringens forslag om å heve den øvre aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år ikke blir sendt på høring. Regjeringen viser til at lovforslaget for det meste er likt det som var på høring for tre år siden. Men høringsinstansene kan ha endret mening siden den gang, slik Dommerforeningen har gjort, sier sorenskriver Torbjørn Saggau Holm, som leder Dommerforeningen.
Han sier foreningen har flere medlemmer som ønsker å arbeide til de blir 72 år.
– Vi kan ikke se at det skal være noen begrensninger i å tilrettelegge etter individuelle behov på grunn av alder hos dommere – også for dommere gjelder det selvfølgelig en tilrettelegginsplikt, på lik måte som for andre arbeidstakere.
Han erkjenner at dette er stikk motsatt syn av hva dommerne hadde i 2021, da de blant annet skrev:
«Dommere utøver stor makt i stillinger der de av tvingende konstitusjonelle grunner skal være helt uavhengige. Overprøving både av saksbehandling og avgjørelsen i saken må skje ved anke. Det er derfor særlig viktig for det rettssøkende publikum at dommerne har sin fulle kognitive kapasitet og arbeidskraft for øvrig i behold. Dette kan selvsagt svikte også hos den som yngre enn 70 år, men jo eldre man blir, desto større er sjansen for svekkelse. En økt aldersgrense innebærer at man oftere vil stå overfor denne problemstillingen. En dommer kan bare avsettes ved dom. Det skal svært mye til før en dommer som ikke selv vil gi seg, kan avsettes på grunn av alderssvekkelse. I tvilstilfeller vil sak neppe bli reist.»
Vil ha ny høring
– Da vi avga høringssvaret vårt i mars 2021, skrev vi at det var gode grunner for at obligatorisk aldersgrense for dommere fortsatt skulle være 70 år. Ved vårt årsmøte i juni 2024 ble det imidlertid et flertall for at Dommerforeningen skal jobbe for at aldersgrensen for dommere bør være den samme for resten av de statsansatte. Når denne nå heves til 72, vil altså Dommerforeningen jobbe for at den også skal være 72 for våre medlemmer, sier Holm.
Holm oppfordrer av den grunn regjeringen til å gjennomføre en ny høringsrunde, til tross for at proposisjonen allerede er oversendt.
Etter som proposisjonen nå er avgitt, er neste post normalt tildeling til rette komité på Stortinget, der den normalt vil bli saksbehandlet før sommeren. De delene som gjelder de trygderettslige elementene av pensjonsforliket, er imidlertid ikke varslet til Stortinget før i september.
